Jeg vil starte med å sitere ”Mytologier" av Roland Barthes s. 51”
Leker
De vanlige typene leketøy utgjør i det store og hele
et mikrokosmos a den voksne verden; lekene er alle forminskede gjengivelser av
menneskelige ting, som om baret i allmennhetens øyne i bunn og grunn ikke er
annet enn en liten mann eller kvinne, en homunculus man må forsyne med
gjenstander som svarer til hans egen størrelse.
Oppfunne former for leketøy er
svært sjeldne: noen få byggesett i hobbysnekringens ånd er den eneste som
innbyr til dynamisk forming. Ellers betyr det franske leketøy alltid noe, og
dette noe er alltid fullstendig sosialt tilpasset de myter eller den teknikk
man finner i den moderne voksne verden: hæren, postverket, legevitenskapen,
transport, bil m.m.
Når det franske leketøy bokstavelig talt foregriper
en verden oppbygd etter de voksnes funksjoner, kan dette naturligvis ikke unngå
å innstille barnet på å akseptere alle disse funksjoner; før barnet overhodet
har begynt å tenke, er det blitt indoktrinert med forestillingen om en natur
som til alle tider har skapt soldater, postbud og Vespaer. Leketøyet danner en
katalog over alt det den voksne godtar som noe selvfølgelig: krig, byråkrati,
heslighet, mars-mennesker osv.
Ovenfor denne verden av nøyaktig reproduserte og
kompliserte gjenstander kan barnet bare innrette seg som eier, som forbruker,
aldri som skaper; barnet oppfinner ikke veden, det betjener seg av den: det har
fått tilrettelagt for seg gestuser uten spenning, uten undring og uten glede.
Man gjør barnet til en liten innskrenket eiendomsbesitter som ikke engang behøver
å oppfinne drivkreftene bak de voksnes virksomhet..Det vil skape barn som er
forbrukere, ikke skapere.
- SITAT SLUTT -
Jeg har selv sett hvordan barn
blir når de har på seg reklame klær som jeg liker å kalle det. Klær fulle av
reklame for Cars, Starwars, Transformers osv. Da går det ofte i de samme
lekene. Det gjør dem i mange tilfeller hyperaktive. Det er også hyppigere
tilfeller av spytting, og brutal slåssing i barnehager enn tidligere.
Forbilder
Litt av et forbilde for barn. Plyndring,
ulydighet, vold og arroganse for mennesker og samfunn. Eller hva med Edderkopp mannen,
med satan tegnet, og nettverket sitt.
Nye forbilder i barne-tv versus
gamle forbilder
Nye:
Gamle:
Det er ikke vanskelig å se at det
nye avler hyperaktivitet. Et godt foredrag om utviklngen av barne-tv og hvordan
det påvirker oss
Hva skal de bli?
Jeg kan starte med å bemerke at "Lille havfruen" av Disney, har forandret en hel verdens syn på hva en havfrue er. De var ikke fullt så snille i mytologien.
Her ser vi
Lightning McQeen med sitt pøniske glis, som går igjen i alle Pixar filmene(se
nedenfor). Lynet symboliserer den skapende/mannlige kraft, det samme gjør
bilen. Sjakkbrettet brukes innenfor racing og frimureri. Generellt er McQueen
en veldig mannlig karakter. Navnet er kvinnelig, det samme er logoen, med sin
”V”.
Når det
gjelder produktene har ikke fantasien satt grenser. Klokke, sengesett, seng,
skateboard, sparkesykkel er blant noen av varene. Termos, klær og matpakke går ofte
igjen i barnehager. Et stort antall gutter har enten Cars eller Starwars
produkter. Jenter går mer mot prinsesser og hello kitty.
Takk for den Pixar. Barna skal altså
å være, og kle seg frekt. Oppføre seg som drittunger, som utvikles til
drittsekker.
En dag så jeg tilfeldighvis slutten av "Rango" på tv. Jeg ble overrasket over språkbruken på den norske versjonen. Det var "å dra til helvetet" og "hold kjeft". Her var det snakk om en film som var satt til aldersgruppe 7 år, og dette kom bare iløpet av de 10 siste minuttene. Så jeg sjekket opp på IMDB, hvor jeg kunne lese flere drøye scener i den engelske versjonen.
They use many “scenes” from old western movies, but if
this is a children’s movie, they should have eliminated some of the language.
There are several uses of hell and damn. In addition, there is overall potty
humor and inappropriate sexual and adult comments. The term lover is used;
Rango asks the Barbie doll (regarding her breasts), “Are those for real?”; two
women of the town exchange name calling which includes “floozy” and “tramp.”
The phrase “wipe my unmentionable” is used. There is a scene where someone
says, “he has an exceptionally large prostate.” The town doctor then puts on a
rubber glove and asks “who’s ready for an exam?”. The term cojones is used. And
it goes on and on throughout the movie.
"I'm going to slice your face off and use it to
wipe my unmentionables." "You missing your mama's mangos?" and
"Mama had an active social life.
