Sataniske Portretter
Niels Chr. Geelmuyden
Karl Glad(1937): Generaldirektær Akergruppen
På et nesten møbelløst kontor i den nye bydels midte sitter mannen bak det hele. Der sitter han med 17 000 underordnede og et enslig papir på det blankpolerte skrivebord. Asketisk som en benedikter-abbed i fastetiden. Så dyster av utseende at folk i hele den angelsaksiske verden må stusse når han presenterer seg ved efternavn. Mekanisk strenenr han mot meg, knuser min høyre hånd og ber meg ta plass i en av de fire stolene på andre siden av skrivebordet. Der hvor Rambjør og Norvik og Kran og Landsnes disippel klokelig har sittet i årevis.
- Spørsmålet er hva for slags samfunn vi vil ha, sier Karl Glad før man har rukket å finne frem spørsmålsblokken. Slik en autoritet buldrer det av denne mannen at man griper seg i å nikke lydig..
[...] Vi må ganske enkelt samle norsk kapital. Det betyr at vi må spare mer her i landet, adskillig mer enn vi gjør i dag. (når han snakker om å unngå at utlandet tar kontrollen over norsk kapital)
- Nå er vel ikke nettopp Aker Brygge noe foregangseksempel hva sparing og måtehold angår?
- Aker brygge er som store prosjekter flest et resultat av sparing.
Tiktignok har han sagt opp noen tusen arbeidere her og der i årenes løp, men alt i alt er han ansvarlig for langt under halvparten av dagens arbeidsledighet. De første to årene som toppsjef i Aker kvittet han seg med omlag 20 arbeidere. Hver dag. Over seks tusen tilsammen. 14 av 20 selskaper i Aker-gruppen forsvant. I tillegg kommer denne våpenfabrikken som efter Glads håndtering ga uttrykket "Kongsbergknekk" et helt nytt innhold. Og ikke minst Spikerverket i Nydalen, også det avviklet med Glads hjelp.
- Så glad kan det se ut som du er blitt i dette å legge ned bedrifter at du til og med tar de lønnsomme?
_ La meg først få poengtere at det er liten glede forbundet med å måtte nedlegge tradisjonsrike bedrifter. Hva Spikerverket angår, så står man ovenfor en utrolig seiglivet misforståelse. Man vil ha det til at vi har lagt ned en lønnsom bedrift til fordel for en ulønsom. Sannheten er at Jernverket i Mo tjente nærmere 50 millioner kroner første halvår. Norsk Jernholding ligger an til å tjene 200 millioner i 1989. Spikerverket gikk ikke med underskudd da det ble nedlagt, det er rikgig, men vi hadde grunn til å anta at det ikke ville vare lenge før tallene ble røde. Spørsmålet er hvor man vil være istand til å produsere armeringsjern billigst og mest effektivt på sikt. I Mo har man den kraftressurs og de moderne anlegg som er nødvendig. Bedriftsøkonomisk oppveier disse fortrinn ulempen med de lange avstander flerfoldige ganger.
Karl Glad kverner svarene stoisk frem som om de var uimotsigeligheter like fra tidenes morgen. Umulig å povise noen bløthjertethet i hans usvikelige kamp for den lønnsomste ordning.
- Til dagbladet har du uttalt at du godt kunne tenke deg å bruke pisk, hvis du trodde det var virksomt?
- Hvis jeg trodde man fikk et vinnerlag ved å bruke pisk, bille jeg rostøkt det. Min jobb er å skape best mulige resultater. Da er andre virkemidler bedre.
De kommer inn på temaet uvenner
- Er det mange av dem?
- Jeg må jo tro det er blitt endel uvenner i årenes løp, men jeg konfronteres sjelden med dem. Nr man treffer beslutninger i såpass mange vanskelige og betente saker, står det ikke til å hindre at man havner i unåde hos enkelte. Først var det snuoperasjonen i Aker, så var det lock-out, derefter KV, og nå er det Norsk Jernholding. Karl Glad regner på fingrene, teller formodentlig inni seg. Tredve tusen uvenner, førti tusen uvenner, femti tusen uvenner. Murrende horder må det bli tilsammen, det er dyktighetens grove pris. Knivblikk på gatehjørnet, renskåren utakk.
Ellen Stensrud: 1954, stilling: Leder i Oslo Jern og Metall
Om arbeiderpartiet:
Vi har fått en arrogant partielite som bryr seg fem sure sild om hva arbeiderbevegelsen står for...Nå er ikke det så lett naturligvis, slik de hele tiden løper kapitalkreftenes ærend.
Her forleden snakka jeg med en feier. I sju forbanna måneder hadde han forsøkt å komme i kontakt med stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet. Aldri kom han lenger enn til forværelset. Da var det han ombestemte seg og forsøkte Hagen i stedet. Der kom han gjennom på første forsøk. Ikke nok med det. I løpet av et par uker fikk han Hagen i direkte tale fem ganger på rad.
Thorbjørn Berntsen er en av de få som har basisen i seg og taler utfra det. Han er ekte og ubalansert. Man kan ikke stille seg nøytral til noe av det han sier. Du kan si det sånn at fortsatt har vi endel politikere med arbeiderbakgrunn. De holdes nede...Den virkelig store forandringen har funnet sted i apparatet rundt politikerne. Der bobler det av akademikere med fine eksamenspapirer. For de folkene der er det ikke snakk om felles kamp eller grunnholdninger av noe slag. Nei, der er det personlig karriere som er målet, en trygg jobb, en god inntekt. Det alvorlige er at politikken for en stor del blir formet nettopp av disse folkene rundt. Skulle ikke forundre meg om det er noe av grunnen til at partiene ligner stadig mer på hverandre.
A: Dette er sunt folkevett, noe man kan forstå uten å lese. Det er alikevel artig å se det så direkte sagt av noen med autoritet.
Knut Haavik: Født 4/12 1943. Pressemann. Frimurer. Nåværemde stilling: Sjefredaktør i Se & Hør siden 1978
Hva moral angår, så har jeg selv oppdaget langt mer moral blant skikkelige kjeltringer enn jeg har funnet i miljøet rundt Oslo Børs. Det er skandaløst at vi har en arbeiderpartiregjering som krever høyere skatt på arbeidsinntekt enn på kapitalinntekt. Renter i banken går greit, mens hederlig arbeid straffes.
William Nygaard: Født 16/3 1943 i Oslo. Norsk forlegger. Utdannelse: Siviløkonom 1967. Nåværende stilling: Administrerende direktør i H. Aschehoug & Co fra 1974. Verv: Formann i Den Norske Foreleggerforening siden 1987, styremedlem i Dagbladet A.S m.m
- Man kan vel ikke forhindre mafiatendenser i et land hvor hele kultureliten er på fornavn og nikk?
Det var faktisk et av de første spørsmålene jeg stilte meg om kulturlivet i sin alminnelighet da jeg tiltrådte som forelagsdirektør for femten år siden. Er det mulig å opprettholde habilitet i de mange ulike roller som bekles av så få? spurte jeg meg selv. For egen del synes jeg det har gått utmerket så langt.
- Hvilket muligens har sammenheng med at du som styremedlem og medeier i Dagbladet, Den norske Bokklubben, Olaf Norlis Bokhandel, TANO, Kunnskapsforlaget, Forlagsentralen og Aschehoug, samt formann i Den norske Forleggerforening, vel må regnes som selve gudfaren?
Jeg håper inderlig ikke det er slik du har planlagt å vinkle dette intervjuet.
[...]- Du tapte forrige gang du var i retten, mot dine egne forfattere?
I prisippet tapte Forleggerforeningen frsåvidt, men jeg vil nødig si noe særlig om den saken før forliket er i havn. Vi liker ikke rettsaker mot forfattere. Det er ikke på den måten god litteratur skapes.
- Oppfatter du det som rimelig at den som tjener minst på en bok er forfatteren?
Det anser jeg for å være en håpløs problemstilling. Den som tjener minst er faktisk forleggeren - i de aller fleste tilfellene. Med mindre det da dreier seg om en bestselger, men da er det som regel forleggeren som har tatt initiativet til å få boken skrevet. Ennskjønt, nåja, jeg tror kanskje du skal modifisere den siste uttalelsen der. Ja, det spørs om du ikke skal stryke den helt. Saken er nå i alle fall den at norske forfattere har såvidt vites de høyeste royalty-satser i verden.
Jacob Stolt-Nielsen: Født 12/5 1931 i Haugesund. Norsk skipsreder. Driver reder- og meglevirksomhet i Norge og USA. Opprettet tankskipsrederi i New York i 1959. Utviklet en verdensomspennende kjemikalietankfart i USA. Fra rederi i Haugesund disponerer han spesialskip engasjert i oljevirksomhet i Nordsjøen.
Nå står han foran oss med kontraheringsbølger i håret og er den største kjemikaliereder verden har sett. Sannsynligvis også den rikeste enkeltperson i hele Norge.
[...] - På denne lappen har jeg skrevet ned i grove trekk hva jeg har gjort gjennom livet. Øverst har jeg listet opp de fire hjørnestenene i mill livsverk, så følger utdannelsen. Den tar som du ser ikke store plassen. Nederst står min karriere oppført i punkter, like frem til jeg ble nomade i 1977.
Slik var det før i tiden, folk ble ledere for de turde å satse, var lederpersoner. Nå blir de som er flinkest til å pugge informasjon og gjengi info til ledere. Ledere opp til et visst nivå, under en større kjerne ledere de underkaster seg. De blir "middels ledere" kanskje helt opp til statsminister. Krigsskole gir kanskje det høyeste innen utdanning? så hvis klikken ser en lovende kandidat kan rekrutten få innside informasjon fra toppen. Her ser det ut som han ikke har tatt utdanning selv, men nå som han er på toppen snakker og påpeker hvor enormt viktig det er. Som utdanningsministeren som ikke fullførte vgs.
- Vi har for mange politiske partier. Med så mange partier, kombinert med vår valgordning, er det ikke mulig for noe parti å få makten alene og kunne lede utviklingen. I stedet for er det utviklingen som leder oss. Vi flyter bortover på e fjøl. Norge burde etter mitt skjønn ha to politiske partier og begge vurde være kapitalistiske.
Holder det ikke strengt regnet da med ett parti?
- Nei, vi må ha et parti til venstre som vil beskytte de svake i samfunnet, og et parti til høyre som bil beskytte næringslivet. Poenget er at de begge må være kapitalistiske.
Arve Solstad: Født 15/11 1935 i Orkdal. Norsk pressemann. Utdannelse: Magister i statsvitenskap 1964. Medarbeider i Dagbladet fra 1965. Ansvarlig redaktør i Dagbladet fra 1973 til 1993. Nåværende stilling Politisk redaktør i Dagbladet.
Fintfolk ynder å påstå at han egenhendig har omdannet Dagbladet fra høyvelbåren kulturavis til åndsfattig pludderdåse.
- Jeg orker ikke å snakke om noe avansert idag. Det er så mange jubileer for tiden at det ikke er til å holde ut. I det siste har det vært så mye at jeg føler meg helt tom i hodet.
Så har du i alle fall noe til felles med avisens lesere?
- Hø! Du vet antagelig ikke at Hegnar begynte som håndballreporter i Dagbladet?
Nei, men jeg vet at du begynte din karriere med å anmelde erotiske legeromaner.
- Hvordan faen vet du det! Nåja, samme kan det være. Det blir ikke noe intervju av dette her, det har jeg forstått allerede.
I virkeligheten er det ikke mer enn 34 000 Barcley-sigaretter siden han fylte femti. Av sine kolleger ble han i den forbindelse forært en utedo til landstedet Pitlerud ved Tyrifjorden. Tanken var tildels den at han herefter skulle kunne drive pressevirksomhet også i fritiden, og tildels et oppgjør med JOhan Galtungs påstand om at Solstad bestyrer "en åpen kloakk"
Børre Knudsen, prest:
Ettersom de lover flertallet gir seg selv kan gjøre det vanskelig for mindretallet, bør lovene kunne overprøves. Særlig er dette viktig i et samfunn som det norske, hvor Grunnloven ulykkeligvis mangler en "declaration of rights". Egentlig var Grunnlovens paragraf 102 ment å skulle inneholde en slike erklæring, men det ble det aldri noe av. Man henviser isteden til katekismen, og gir samtidig høyesterett teoretisk anledning til å omstøte lover. Dette er i erkjennelse av at flertallet ikke nødvendigvis har rede på hva som er rett. Formålsetikk ligger snublende nær når kortsiktigheten får råde. Ideen om overordnet rett er viktig å pårettholde, viktigere enn noengang. Det norske samfunn er snart like totalitært som Nazi-Tyskland.
Nazistyre? Er ikke det å ta vel kraftig i?
- Nei, på ingen måte. Når andre menneskers liv blir prisgitt personlige ønsker og behov, er det bare et tidsspørsmål før utvalget blir foretatt ut fra samfunnets ønsker og behov. Da blir det som i Kina [...] Samfunnets selvopprettholdelse blir det avgjørende. Retten og individet står tilbake som uvesentligheter.
De egentlige verdiene forsviner. Kulturlivet og pressen er langt på vei blitt sandkaser hvis mål er å distrahere folk bort fra de store spørsmål. Kulturlivet og pressen skulle holde verdiene i hevd og tjene som i korrektiv for makthaverne. Isteden underholder de oss istykker. Takket være kulturlivet ot pressen betyr ikke det frie ord stort idag.
Hva synes du man skal bruke en stat til?
- Staten bør etter mitt skjønn ikke gjøre annet enn å tenne gatebelysning, plukke opp fylliker og passe på Norges Bank. Det er hva den egner seg best til. De fleste andre oppgaver løses adskillig bedre gjennom direkte ansvar. Dyktige kapitalister er helt nødvendig, det har også Gorbatsjov innsett. Sovjetunionen har utvilsomt den skandinaviske blandingsøkonoi som forbilde, der staten alltid sørger for å være den største kapitalisten. Det var nå et sidesprang. Mitt hovedanliggende er å gjenopplive rettsstatsidealene. Alt Nessa og jeg forsøker er å forhindre barnedrap. For tredve år siden ville det være en selvfølge blant alle anstendige mennesker. Nå er vi nærmest å betrakte som kverulantiske avvikere.
Hva med å gjeninnføre de gamle naturguder; havgud, vingud og desslike?
Det behøver ikke være noen dårlig ide å gjeninnføre naturguder. Det gamle hadenskap er langt å foretrekke fremfor det sekulariserte hedenskap, hvor Mammon figurerer som det eneste helligdomlignende. Kirken er i våre dager blitt en sosial foreteelse, en offentlig demonstrasjon av prektighet hver søndag klokken elleve.
Arnold Juklerød
Det er jo egentlig ikke særlig god reklame for sykehuset at man blir dårligere efter å ha vært her i femten år, sier Juklerød og smiler sørgmodig.
[...] Jeg vil aldri glemme ordene som konen til en overlege ved sykehuset uttalte en gang de hadde revet ned alle plakatene mine. - Nå venter vi bare på at han skal slå, sa hun. De har ventet forgjeves og vil fortsatt gjøre det.
Arnold Juklerud er et skremmende eksempel på norsk psykiatri. Man bør også lese 23-salen av Ingvar Ambjørnsen for flere eksempler og innsikt.
Haakon Lie
Så snart sneen har pakket granskogen inn tar han med tusen blanke ark og konen Minnie til Fort Mvers i Florida. Her overtok de for fire-fem bøker siden residensen til gamlebossen i det amerikanske bilarbeiderforbundet. Av og til ringer Dagsrevyen for å spørre hvor lenge han egentlig har vært spion for CIA. Da blir han Haakon en vulkan av ukvemsord, og anbefaler gjerne reiseruter som får Dantes tredje helvete til å minne om en søndagstur ved femunden.
- Det påstås at en av krigene ble startet av Haakon Lie?
Det er en myte at det var jeg som startet seksdagerskrigen. Jugoslavene trodde det var han Haakon som sto bak, men det va'kke meg. Æresord. Jeg reiste til Tel Aviv en uke før krigsutbruddet, det stemmer. You are wanted in Jerusalem! sa de. Da spør du ikke frem og tilbake. Da bare reiser du.
- Vi kan ikke gi oss uten å snakke om all overvåkningen som foregikk da du var partisekretær. Vet du om noen som ikke ble overvåket?
Ingen ble overvåket. I årene etter krigen var det tilsammen tre mann ansatt ved partikontoret. Det er like mange som det trengs for å overvåke en eneste person. Vi registrerte kommunister, det er noe ganske annet. Kommunistene var landsforrædere. [...] Spurte overvåkningspolitiet oss om hjelp, fikk det aldri nei til svar. Jeg tenker vi setter strek der.
Dette er direkte løgn fra Haakon Lie. Det er utallige rapporter om overvåkning, og flere tjenestemenn som har tilstått.
- Erling Borgen har skrevet en bok om deg som heter "Diktatoren".
Borgen har samlet all den dritten som er blitt skrevet om meg i femti år. Han har klippet og limt. Man finner seg forskjellige levebrød her i verden. Den fornærmede titan utdyper sitt overbærenhet med nitten ulike kvelertak i luften. Det norale er tredve
- Hva synes du selv er den beste innvendingen mot Haakon Lie?
Nei og nei, hva dere journalister finner på å spørre om. Innvending mot Haakon Lie? Jeg forstår ikke spørsmålet. Du får ha takk for praten.
Reiulf Steen:
"Det virkelig faretruende er at vi begynner å få politikere som ikke er interessert i politikk."
Nina Karin Monsen: Norsk forfatter, magister i filosofi
Mennesket er efter mitt skjønn skapt for å skape seg selv. Målet er å bli en hel person, og gjennom dialog realisere et fellesskap. Et fritt menenske adskiller seg fra et ufritt ved at det opptrer og uttaler seg som person, og aldri som noe annet. Men i denne nihilismens tid finnes det praktisk talt ingen helende eller på annen måte sammenbindende krefter. Alle agiterer på vegne av snevre sektorielle interesser, sant. Fjernsynet sluker bevisstheter. Avisene sluker bevisstheter. Massemediene har antatt form av ulykke-fikserte substitutter for den tapte følelsen av tilhørighet hos nåtidsmennesket. ... Tilbake står det oppsplittede mennesket som bare er knyttet til andre mennesker via meninger, meninger som bare unntagelsesvis er dets egne. De totalitære kreftenes idealskapning: ingenmennesket.
- Svært mange av dine skriftlige refleksjoner munner ut i et angrep på velferdsstaten?
Ja, jeg synes det er oppriktig trist å se hvilke avveier allmodersamfunnet fører oss ut på. Så langt er det kommet at samfunnet nå skal tilfredsstille følelsesmessige behov i befolkningen. Jeg tenker naturligvis på kunstig inseminasjon. Det som i virkeligheten skjer er at politkere oppkaster seg til bestyrere av en moderne form for menneskehandel. De er valgt av folket for å bygge veier og kjøpe inn raketter til Forsvaret. Og så opplever man plutselig at de bestemmer over liv og moral. Problemet er at i samme øyeblikk moralen reduseres til et politisk spørsmål, opphører den å eksistere.
...Verden er ikke bare minimalisert. Den er privatisert til margen. Og likevel presterer man å kalle det hele for "sosialdemokrati"
Fredrk Barth "Ritual and knowledge among the Baktamen of New Guinea, Nomads of South Persia, Political leadership among the Swat Parhans
Kulturer i nedgang er som regel oversofistikerte. De har nådd en høy grad av kunstighet. Det nære og egentlige i tilværelsen blir i slike kulturer gjerne oppfattet som altfor enkelt, ja ofte som uvesentlig. Ufølsomhet overfor det subtile er et av de sikreste kulturelle høsttegn. Mat, drikke, sex, dette vi har en tendens til å avskrive som rene impulser, er uhyre komplisert utviklede kulturprodukter.
Trygve Bull
Gerhardsen var muligens for lite brutal til å være statssjef. I alle fall var hans største feil den at han ikke tok et oppgjør med villmannen Haakon Lie ti år tidligere. Nå kan det naturligvis innvendes at Lies innflydelse i partiet var meget sterk på den tiden. Mektige folk som Nordahl, Lange og Hauge spilte på lag med Lie. Det kan slett ikke utelukkes at Gehrardsen ville komme tapende ut. I så fall kan du være sikker på at vi ville fått amerikanske baser med på kjøpet. (Det har vi fått uansett)
Jeg mente dengang og mener fortsatt vi burde slå oss sammen med svenskene. Hvis de sovjetiske ledere plutselig skulle få lyst til å eie landet vårt, en lyst jeg aldri har vært så forfengelig å tiltro dem, ville amerikanerne stått her mannsterke uansett. Ganske uten å bli oppfordret.
Brenn alle lover og reglementer! har jeg alltid sagt. Gi pokker i politikerne. Tenk på barna!
Ja, det er noe fullstendig galt med nåtidens politikere. Enten har de for høy utdannelse, eller så lytter de for mye til ekspertene. Jeg vet ikke. Kjedelige som bare faen er de nå i alle fall hele bunten. Skulle tro det var sosialøkonomer som hadde forfattet hvert eneste innlegg de holder.
Hagen har rett når han sier at avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet er blitt mindre. På den annen side er tilnærminen ikke blitt så stor som sterke grupper innen begge partier ønsker seg.
Nei, det var andre tider under Gehrardsen og Tranmæl. De hadde bare folkeskole og kunne snakke til folk uten store problemer. De ble simphelten forstått. Efterhvert er jeg kommet til den slutning at utdannelse bare virker sløvende.
Galtung
Dette er Galtung med spiss u, den affekterte bøddelen, arrogansen i egenperson entall. Tidvis minner hans tale til forveksling om Kirkvaag juniors, når denne parodierer opplysningsfilmer fra Forsvaret.
Det er brodd i nesten alt hva den flaksende blåkledte bedreviteren sier, og ikke minst måten han sier det på.
Galtung riktig godter seg når han stikker, og vimser videre mot en ny blomst, alltid med pelsen full av pollen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar