"Google det" blir "Google deg"

Google & Facebook

Google

Bruker du Gmail lagrer Google informasjon fra den. Søker du i Google lagrer den nettsøkene dine. 

[FBI 14.05.08 http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/131991/]

Facebook [Dagens Næringsliv Magasinet 26. Mai 2012]

Jusstudent Max Schrems(24) ville finne ut hvor mye Facebook visste om han. Det var ikke lett å finne. Etter en lang natt med søk, fant han til slutt det han lette etter på en hjelpeside til facebook. Max søkte innsyn i informasjonen. Seks uker og 23 purre-mailer senere fikk Max en konvolutt i postkassen som inneholdt 1222 sider med informasjon.

Til sammenligning samlet Stasi sjeldent mer enn 1000 sider om interessante politiske figurer.

Max brukte ikke Facebook veldig aktivt. Han hadde 234 venner, sendte sjelden sensitiv informasjon.

Facebook hadde samlet informasjon om Max som han selv aldri hadde oppgitt. Ett eksempel: En liste over andre epost adresser han brukte, men aldri hadde fortalt til Facebook. Nøyaktig hvor kjæresten hans hadde gått tur i Wien de siste månedene, Alle maskiner han noensinne hadde brukt for å gå inn op Facebook – også på ferie. Hvem andre som hadde logget seg inn fra de samme maskinene. Venner han hadde slettet. Flere år gamle ”pokes”. Og biometriske data; eksakte målinger av Max ulike ansiktsavtrykk.

Det som bekymrer både Schrems og stadig flere myndigheter, er at Facebook ikke lenger nøyer seg med bare å samle informasjonen til alle de som har meldt seg inn. Også informasjonen til resten av verdens nettbrukere, de som ikke engang har vurdert å bli medlemmer – spores og lagres av Facebok i all stillhet.

Av en slettet privat samtale med veninne visste Facebook hvilket parti Max stemte.

Max Schrems ble forskrekket over hvor lite Facebooks personvernekspert viste om europeoisk personvernlovgivning. – Han presenterte den mest elleville fortolkningen av europeisk personvernjurisdiksjon jeg har sett. Neida, du trengte ingen forhåndsgodkjenning. Så lenge brukeren ikke sa nei, kunne han bli regnet som en som hadde samtykket, trodde han. Tenk deg om en million selskaper hadde gjort det samme. Om forbrukere måtte si nei til tusenvis av selskaper var dag for å beskytte seg.

For å gi hele prosjektet et vitenskapelig fundament, ba han tre av sine venner på mail fra California søke om innsyn i sine opplysninger hos Facebook, Ingen av vennene fikk noe svar.

Mange tror at det ikke er noe stress om man bare er litt forsiktig med infoen man sprer rundt seg.

- Det er den største feilen man kan begå, sier Max. Hvis du lager en enkel grafikk av Facebook-informasjonen om vennene mine, vil du se at det danner seg små skyer rundt meg. Hvis du lager en sirkel rundt skyene, kan du finne ut hvilken organisasjon jeg er tilknyttet, selv om jeg aldri har gitt Facebook denne informasjonen. Siviltjenesten min er blitt en egen sky. Og universitetet mitt. Og skolen min i Salzburg. Jeg har ikke lagt inn noe av denne informasjonen. Du oppdager fort hvor mye du kan finne ut ved å ha reasjosdataen.

- Selv om det ikke var noe tvilsomt der, var det private formuleringer i dokumentasjonen, som ville ført til at jeg ikke ville fått enkelte jobber.

- Facebook kommer aldri til å misbruke informasjonen så mye at brukerne forsvinner. De misbruker bare så mye at folk holder ut. I Østerrike kaller vi det for salamimetoden. Du kutter bare av litt hver gang, så ingen helt forstår hva som foregår. Hver lille endring er ikke nok til at folk trekker seg. Hvis alle de siste fem årenes endringer hadde skjedd på en gang, ville alle ha rømt.

Facebook er en av de største arbeidsgiverne i Dublin, og kriserammede irske myndigheter vil gå langt for ikke å miste hovedkvarterene til selskaper som Google, Dell og Intel. De måtte først be Faceook om tillatelse. Facebook måtte også gjennomgå ordvalget. Det var bare fem juridiske referanser i rapporten. Jeg fikk heller ikke se Facebooks motargumenter, selv om jeg var en part i saken Hvordan skal du kunne argumentere hvis du ikke vet hva motparten sier? Jeg spurte fem-seks ganger om ikke tilsynet følte seg bundet av Europakonvensjnens artikkel 6, men fikk aldri noe svar.

Han har nå startet en helt ny kampanje, innenfor selve Facebook, for å stemme ned det han anser som ufullstendig e forbedringer. Schrems har funnet en lite kjent bestemmelse i Facebook-systemet. Dersom 7000 medlemmer ber om det, vil selskapet legge ut endringene på avstemning blant alle sine 901 millioner medlemmer. Det 30 prosent av alle medlemmene stemmer på, avgjør om endringene i neste omgang forkastes. Det betyr at minst 270 millioner Facebook brukere må engasjere seg.

 Problemet er at jeg ikke vet hvor Facebook kommer til å legge ut denne avstemningen. Blir det på førstesiden, eller på side 551 hvor ingen kommer til å finne frem til den? Skal den ligge ute i tre dager, eller en uke? For dette har aldri skjedd før.

 I 24 momenter oppsummerer han nå sine nyeste ankepunkter mot endringene. Han krever at Facebook skal publisere en liste over alle kategorier og underkategorier av informasjon som lagres om brukerne, at medlemmer skal ha full tilgang til all informasjonen innen 40 dager – at informasjon i klart og tydelig språk, og ikke minst at selskapet sletter all informasjon som er slettet av brukerne.

Schrems klarte i forrige uke umiddelbart å skaffe 40 000 nye sympatisører som opponerer mot de nyeste endringene: Det er 33 000 mer enn han trenger. Men idet mobiliseringen skjøt fart, kom uventede motkrefter fra Facebook-systemet og motarbeidet kampanjen, ifølge den unge juriusten. Facebooks spamfiltre var effektive. De gikk systematisk til verks og slettet mye av det som ble skrevet og sendt ut om saken. Helt automatisk. Spamfiltrene rammet brått Max Schrems politiske aksjon. Både venner og kontakter opplevde at meldinger de sendte ut om saken ikke kunne ses av andre enn dem selv. Mange kommentarer ble borte for godt bare dagen etter. Facebook lovet å sørge for at spamfiltrene tok hensyn til kampajnen hans.

Hva vil skje med all informasjonen vår den dagen Facebook eventyelt går konkurs? Hvem vil da overta informasjonen de sitter på?

Hva kan vi gjøre?

Max oppfordrer Facebook-brukere til å sende en epost til datarewuest@fb.com med navn, epost, riktig fødselsdato og følgende tekst: ”I wish to make an access request under the Data Protection Acts 1988 and 2003 for a copy of any information you keep about me, on computer or in manual form. I am making this request under section 4 of the Data Protection Acts” 

NB: Hvis du har fylt ut feil fødselsdato tidligere, bør du rette opp det I profilen.