Terrorindustrien

Terrorindustrien

Jeg vil bare gi noen korte utdrag fra boken "Terrorindustrien" av Joakim Hammerlin.

Slik jeg ser det består boken for det meste av statistikk. Joakim vil bevise at terror er blitt brukt til å stadig innføre overtramp på menneskerettigheter og sikkerhetstiltak. Jeg starter med å sitere slutten av boken, som oppsummerer veldig godt boken "Terrorindustrien".

”Jeg tror muligheten for å skape en ny politisk dagsorden ligger i å ta tak i frykten for terrorisme. Det er frykten for terrorisme som gjør at vi godtar de vidtrekkende antiterrortiltakene, og som skaper aksepten for uthulingen av våre friheter og rettigheter. Sjansen for at man noensinne skal omkomme i et terrorangrep, er svært liten. Hvert år dør det 50 000 europeere og 40 000 amerikanere i trafikken. Vi slutter ikke å kjøre bil av den grunn. Hvorfor? Fordi friheten bilkjøringen gir oss veier opp for risikoen. Hvorfor kan ikke samme logikk være gjeldende med hensyn til terrorisme? Er ikke rettighetene og frihetene som kjennetegner et demokratisk samfunn, mer grunnleggende enn friheten til å kjøre bil? Ved å ta tak i frykten for terrorisme, fratar vi terroristen hans viktigste våpen. Men like viktig: Vi fjerner grunnlaget for terrorindustrien, næringskjeden som høster politiske og økonomiske gevinster fra vår terrorfrykt, effekten av terrorisme avhenger full og hekt av vår respons." [S 234]

Statistikken;

Litt av grunnen til at terror statistikken er så høy er hvordan man definerer terrorhandlinger. I tallene daværende justisminister John Ashcroft la frem for Senatets juridiske komité var 28 latinamerikanere som var siktet for ulovelig arbeid på flyplass, 8 puertorivcanere siktet for illegal inntrengning  på amerikansk marines eiendom, 1 collegestudent fra Midtøsten som betalte noen for å ta engelsktest i hans navn [Bovard 2003:338] 2 av 26 datasett som brukes til å registrere antiterroroppgaer var korrekte.

Det forhindrer ikke;

[…] En gjennomsnittlig brite vil filmes 300 ganger per dag. Dette forhindret imidlertid ikke London-bomberne i å gjennomføre terroraksjonen mot t-banenettet i juli 2005. En omfattende rapport fra det britiske innenriksministeriet fra 2005 konkluderte med at bruken av CCTV- kameraer har hatt liten effekt på kriminalstatistikken generelt

Det samme kan man se i dokumentaren "War on Kids" hvor nulltorleranse skoler totalovervåker elevene. Det er kamera over alt, vakter, og på enkelte skoler metalldetektorer og høye netting gjerder. Der ble en elev banket opp. Gjerningsmannen, som hadde hettegenser, kom seg unna.

Vi er villige til mer overvåkning;

Norstat på oppdrag fra Teknologirådet, viste at re av fire nordmenn vil akseptere mer overvåkning i samfunnet hvis dette gjør hverdagen tryggere. Samtidig er 57 prosent helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å bli overvåket hvis man ikke har gjort noe galt. […]

I en spørreundersøkelse utført av TNS Gallup for Bye og Sjue i august 2007, svarte over 50 prosent at det er riktig å overvåke alle for å hindre terror. 37 prosent mente at det ikke er riktig, og 13 prosent visste ikke. Selv om bare ên av fire støtter overvåkning som også rammer uskyldige, stiger altså andelen til halvparten når overvåkningen har som mål ”å hindre terror” [S. 71]

I en artikkel i DN Magasinet 7. Juli 2012 som heter Dronene kommer fortelles det om våpenmesser og verdens dronemarked. Her viser de scenarioer hvor dronene brukes. Et scenario artikkelen fokuserer mye på er demonstrasjoner. 

Dronebusinessens gudfar. Ilker Bayraktar er mest kjent som "Ike". Han har jobbet 20 år i Aerovironment, de senere årene som Corporate Vice President. [...] Med dronene får the good guys en stor og viktig fordel. De kan se hva bad guysene driver med, uten at de får vite at de allerede er blitt sett av the good guys. […] Jeg har laget droner siden 1985. I årevis var jeg ikke i stand til å selge en eneste en. Så kom 11. September. Boom! Kapasiteten vår gikk fra ett fly annenhver måned, til 45 fly pr dag.

Bayraktar synes det er vanskelig å svare på om samfunnet er klart for droner, eller om mange vil se det som den skremmende begynnelsen på en mørk science fiction-fremtid med kontinuerlig overvåkning fra øyne i himmelen ingen har oversikt over. […] Jeg vet ikke om samfunnet er klart ennå. Det blir et personlig valg mellom privatliv og sikkerhet. Du kan ha privatliv, men være utrygg, eller du kan ha mindre privatliv, men være svært trygg, sier Bayraktar. [Sitat slutt]

Her håper jeg alle som leser føler noe alvorlig skurre ved den uttalelsen!

 Ser dere ikke at krig mot terror, er som å krige mot krig?

I Waziristan er droneangrep blitt en del av dagliglivet. I den pakistanske landsbyen Datta Khel tør ikke innbyggerne lenger å møtes i større forsamlinger av frykt for droneangrep. En gruppe eldre landsbybeboere hadde samlet seg til et rådsmøte den 17. mars 2011 for å løse konflikten rundt en lokal kromgruve som skapte dyp splittelse mellom to stammer. Rundt klokken 11 startet plutselig et angrep med hellfire-raketter fra en amerikansk drone. 50 sivile ble drept. […] De fleste kunne ikke identifiseres. Sønnens kropp var delt i flere biter.

Jeg er faktisk ikke imot droner. Man kan ikke stanse den teknologiske utviklingen, og noen vil til slutt lage droner. Det som er viktig er at man innser de potensielle farene for missbruk. Man må lage strenge lover og regler kontinuerlig ettersom de utvikler seg. Et kontrollorgan og oppfølging.