Jens Stoltenberg vår mafiaboss

Jens Stoltenberg vår mafiaboss

Jeg kan starte med å fortelle at jeg selv stemmer SV. Jeg heller mot venstre og ”arbeiderpartiet”. Grunnen til at jeg setter Arbeiderpartiet i anførselstegn er at det en gang var et parti for arbeidere, noe det ikke oppfører seg som det lenger.

I en fin artikkel i Dagens Næringsliv tirsdag 27. mars står det ”Det gamle Arbeiderpartiet sto på arbeidslinjen. Dagens Ap gjør ikke det…” – Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen

En mafaboss går gjerne rundt i nabolaget og jobber med fasaden, gir litt penger til barna, hjelper gamle damer med småproblemer, snakker med mennesker. De som er imot eller en irritasjon blir fjernet fra sin stilling, trakassert eller tiet til døde. 

Er det denne fasaden vi som velgere vil kjøpe? Går vi rett på all propaganda? Stemmer vi på Jens Stoltenberg som person, eller på hva han og partiet utretter, og står for?
Vi skal ta for oss noen saker jeg mener er feil for et parti som skal jobbe for arbeiderklassen.

Privatisering

Sitert fra Wikipedia;

”Stoltenberg-regjeringen ville ha økt innsats for modernisering og effektivisering av offentlig sektor, årsmøtet i Østfold Arbeiderparti i mars 2000 advarte statsministeren mot å gjøre privatisering til et spørsmål om ideologi. Sykehussektoren var noe av det første som ville bli analysert.” 

Har vi ikke lært at det er best å ha offentlige sykehus etter Margaret Thatcher?

 ”En annen stor sak som regjeringen kjørte gjennom i stort tempo, var sykehusreformen. Tore Tønne var ansvarlig statsråd i Sosial- og helsedepartementet, og allerede i et foredrag i juni lanserte Stoltenberg planen om å overføre sykehusene fra fylkeskommunene til selvstendige økonomiske foretak.” 

”Signalene vakte bekymring og uro i partiorganisasjonen og fagbevegelsen. I Oslo var hovedparolen 1. mai 2000 «Forsvar velferdsstaten – kamp mot nedbygging og privatisering», noe som ble ansett som en klar advarsel til Stoltenberg. En annen parole gikk mot privatisering av Statoil og SDØE, en sak som for øvrig hadde vakt sterkt engasjement blant veteraner i Arbeiderpartiet. Haakon Lie, Tor Aspengren, Jens Christian Hauge og Finn Lied uttrykte i et brev til partiets sentralstyre kraftig motstand mot å fravike statens eiendomsrett til naturressursene. I en meningsmåling var 53 prosent av Ap-velgerne mot delprivatisering av Statoil og Telenor, mens 34 prosent var for.”

Så hva gjorde Stoltenberg?

”Stoltenberg og regjeringen ønsket likevel – med støtte i et landsstyrevedtak i februar – å delprivatisere Statoil raskt. Partimotstanden var imidlertid stor; blant annet var det eksplisitte vedtak mot delprivatisering i seks fylker og krav om landsmøtebehandling i ytterligere fire. På et sentralstyremøte i mai ble det derfor bestemt å utsette endelig vedtak til landsmøtet. Utover høsten tilspisset striden seg; noen nei-fylker gjentok sine vedtak, andre prøvde på kompromisser, mens kystfylkene på Vestlandet fattet vedtak for delprivatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE. På landsmøtet i november ble det etter lange og strie forhandlinger seier for en modifisert versjon av Stoltenbergs linje. Stortinget vedtok så i april året etter å selge en tredjedel av Statoil og 21,5 prosent av SDØE.”

De tar ikke NEI for et svar:

”I spørsmålet om norsk medlemskap i EU ønsket Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland å ha mulighet til å sende en ny medlemskapssøknad. Landsmøtet ga åpning for dette i et kompromiss som sa at «en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode med sikte på en søknad tidligst i 2005–2006»”

JAGERFLY:

Om JSF-35 (Joint Strike Fighter) – Sitater fra http://pkkolon.com

Et glimrende kampfly, sier forsvarsminister Leon Panetta.

F-16-designeren Pierre Sprey sier: ”Om Panetta hadde sagt noe annet enn at alt går etter planen, ville han ha fått sparken på dagen. Hans jobb er å sørge for at den offentlige pengestrømmen fortsetter å flyte inn i programmet.”

”De tekniske produksjonsproblemene Lockheed Martin står overfor fører antakelig til et 

mindre slagkraftig fly enn det Stortinget vedtok å satse på i 2008. Flyet har problemer med blant annet vibrasjoner og slitasje. Dette kan løses ved å øke luftmotstanden og å øke vekten på flyet. Dette vil føre til en annen design som bl.a. vil føre til dårligere stealth-egenskaper, og til at motorkraften blir mindre i forhold til flyets vekt. Dermed blir de lovede egenskapene vanskeligere å oppfylle”, sier Bill Sweetman som er redaktør i et prestisjetunge nyhetskonsernet Aviation Week og har skrevet over 50 bøker om militærfly. F-16-konstruktøren Pierre Sprey er heller ikke i tvil: ”Jeg er overbevist om at en russisk Mig-21 fra den kalde krigen vil ete F-35 levende!”.

I 2008 sa regjeringen at de amerikanske kampflyene skal koste 18 milliarder kroner. De svenske Jas Gripen-kampflyene ville komme på ca 20 milliarder, men den summen var statsgarantert. Helt verdiløst for Barth Eide og Strøm-Erichsen. Mye viktigere å følge ordrene fra Drammensveien. Og 18 milliarder – 18.000.000.000,- kroner er til i dag blitt til 140 milliarder.
Stopper det der?

-          Sitat slutt -

Vi kan jo ta en titt på gamle avisartikler om pris på jagerfly; http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3964325.ece#.T3W7t9nFIso

prisen på Norges nye jagerfly er 30 milliarder kroner – 12 milliarder mer enn det Regjeringen la til grunn da kjøpet ble inngått. Publisert: 27.des. 2010 (23:55) Oppdatert: 12.okt. 2011 (21:02) 

- Dersom vi skulle ha kjøpt flyene til den prisen, ville kampflyanskaffelsen selvsagt ha blitt langt dyrere enn det vi har lagt til grunn. Men det gjør vi ikke. Det tilbudet vi fikk fra amerikanske myndigheter i april 2008, bygger på at prisen beveger seg nedover etter hvert som flere land kjøper fly. Den prisen som nå oppgis for fly levert i 2012, følger nettopp denne nedadgående kurven, sier Bjørseth.

Nå, når prisen er kommet opp til 140 milliarder strekker ikke militærets budsjett til lenger. Neivel, så hva gjør Stoltenberg? Jo Staten skal dekke utgiftene! Penger som skulle gått til blant annet skole og helsevesenet. Men det er jo ikke noe problem for eliten.

I boken ”Oppgjør” av Oddmund Hammerstad gir han et innblikk i hvor påvirket våre politikere er til vår storebror USA.

Propaganda

Stoltenberg har brukt terroren så til de grader til sin fordel.

Den 27. Juli poserte Stoltenberg på forsiden av VG ved bomberestene av rådhusbygningen.

Overskriften var ”Slik var mitt terror-døgn”. Over står det ”Stor meningsmåling om

statsminister innsatsen: roses av 94 prosent.”

I dokumentaren Breaking The Silence - Truth and Lies in the War on Terror av John Pilger møter vi søsteren til en som døde under 11. september. Han døde mens han prøvde å hjelpe andre ut av bygningen. En venn snakker med søsteren å forteller at presidenten har snakket om hennes bror. Hun taker; ”My country was going to use my brother’s death to justify killing innocent people in Afghanistan and anywhere else they would look”

Jens Stoltenberg har brukt det I valgkampen, med hjelp av VG, Dagbladet og TV nyhetene som propaganda kanaler.

Som jeg skrev i mitt dokument ”Maktforhold”

Slik jeg tolker det er målet for terror handlingen å spre en generell frykt for mennesket. Nå

ser Skandinavia og resten av verden at også hvite mennesker i fredlige land er potensielle

terrorister. Ønsket er at folket blir apatiske og forvirret, så de selv velger å se etter en sterk ledelse som kan hindre flere slike tilfeller. Forslaget vil jobbe for militær opprustning og et totalitært overvåkningssamfunn.

I 6 mnd har det vært konstant bombade om utøya. I VG og Dagbladet, nyhetene og radio. Alt som kan diskuteres blir diskutert. Dette gjerne flere ganger pr nyhetsending, som enkelte ser flere ganger hver dag. I tillegg til dette informeres det hyppig om voldtekter og elendighet.

Hovedsidene av VG og Dagbladet fokuserer på sex, kosthold, katastrofer og penger. Det er

vel og greit i sladdermagasin, men det hører ikke hjemme daglig på forsiden av aviser. Det hadde også holdt med en oppsummering av utøya en gang i uken.

Media forteller oss hvor god og folkekjær Stoltenberg er, slik vi ble fortalt hvor god Gro Harlem Brundtland var.

Stoltenberg nomineres til årets Peer Gynt - http://www.gd.no/nyheter/article5989723.ece

Stenseng tidligere leder av Stiftelsen Peer Gynt og tidligere medlem av nominasjonskomiteen for prisen Årets Peer Gynt. Han reagerer kraftig på at nominasjonskomiteen har nominert Jens Stoltenberg som en av tre kandidater til årets pris.

- Det har alltid vært en uskreven regel at aktive politikere ikke kunne få denne prisen, sier han.

Nominasjonskomiteen mener det er uproblematisk å nominere en statsminister. Stenseng mener det er høyst problematisk.

«Det er særlig problematisk å nominere en sittende statsminister, fordi det er stortingsrepresentantene som skal stemme fram årets Peer»,

"Say goodnight to the bad guy"

Lasse Hallberg ordnet et møte over en middag for Jens Stoltenberg og Steven Van Zandit. Zandit er skuespiller i Sopranos og hovedperson i serien Lillyhammer, og spiller ganster-sjef i begge.

”Sjefen har jo tidligere snakket om at han er stor fan av serien ”Sopranos” sier fjellheim”

”Stoltenberg ga i Dagbladet for noen år siden uttrykk for at han identifiserte seg med hovedpersonen Tony Sopporanos mange bekymringer. - De er riktignok andre enn mine. Men han har mange baller i lufta, samtidig og må takle alt fra store til små oppgaver”

Stoltenberg liker godt følgende sitat fra Tony Soprano:

«Med respekt å melde, du har ingen jævla idé hvordan det er å være nummer én. Hver beslutning du tar har en virkning på alle helvetes ting. Det er nesten for mye å takle. Og til slutt er du helt alene om det.»

- Det er et godt sitat som er et utrykk for hvordan det er å være leder. Til syvende og sist er den en ensom posisjon, på tross av fantastisk hjelp fra rådgivere, sier Stoltenberg.

I et studium av professor Per Selle, sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, blir det fastslått at maktkonsentrasjonen er aller tydligst hos Arbeiderpartiet. Så vidt kjent har Arbeiderpartiet ikke på noe tidspunkt erkjent at dette er et demokratisk problem. Selle sier at disse forholdene er problematisk og blir mere problematisk jo mere skjult og ukjent de er.

Motstandere og kritikk skal bort

Referat fra Wikipedia

Tilhengere av Valla har i media hevdet at striden rundt Vallas lederstil dreier seg om mer enn bare personkonflikter. Det hevdes at Yssen har nære forbindelser til statsminister Jens Stoltenberg, blant annet gjennom sin tidligere ektemann Kjetil Try som både er tidligere medierådgiver og en nær venn av statsministeren. Det ble også stilt spørsmål ved Berit Reiss-Andersen og Øystein Mælands støtte til Yssen i etterkant av hennes oppsigelse. Enkelte mener at dette også var ledd i en «koordinert kampanje», og at disse tre personene hadde samarbeidet om utspillet, til tross for at de påsto det at dette ikke var tilfelle.

Helt siden Jens Stoltenbergs andre regjering ble innsatt i oktober 2005, hadde LO flere ganger rettet kritikk offentlig mot regjeringen. Ved regjeringens første budsjett gikk de hardt ut mot regjeringens skatteprofil, deretter tvang LO regjeringen til retrett i utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjell som ny styreleder i Statoil våren 2006. Det hele ble toppet med sykelønnsbråket sommeren og høsten 2006, da LO allierte seg med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og presset regjeringen vekk fra forslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer av sykefraværet, og staten mindre. Flere sentrale Ap-politikere skal ha «fått Valla helt i vrangstrupen», og noen mener kontroversen rundt Vallas lederstil handler om en intern maktkamp i Ap for å bli kvitt Valla som LO-leder.

VG partisk i saken:

Professor og tidligere leder av AKP(m-l) Sigurd Allern kritiserte tidlig VGs rolle i Valla-saken som «håpløst unyansert og en heksejakt». Særlig kritiserte han VG for å ikke slippe til Vallas tilhengere, men utelukkende skrive til gagns for Yssen. Han mente at VG drev en kampanje for å fjerne Valla fra stillingen som LO-leder. Han, og fire forskerkolleger, anmeldte VG til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi de mente at tittelen på VGs forside den 11. januar ikke hadde støtte i saken. På forsiden av avisen var Yssen sitert på at «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid», et sitat som ikke stod inne i avisen. PFU mente imidlertid at VG ikke hadde brutt god presseskikk, og la særlig vekt på at Ingunn Yssen selv hadde godkjent oppslaget.

Så hvilke interesser jobber Jens Stoltenberg for? For meg synes det ikke å være normenn, eller Norge. En annen sak jeg synes er finurlig er at Stoltenberg snakket om nordområder med Obama og ytret ønske om større USA engasjement i nord. Paragraf 1 i svalbardtraktaten av 1920 heter det ”Norges fulle og uinnskrenkene høihetsrett over Spitsbergenøgruppen”. Hva er det å diskutere? Utenom hjelp mot Eu da, og deres fremgangsmåter i å sette kloa i Svalbard. For visepresident for EU Diana Wallis har laget en rapport der man vil ”forhandle hvilken suverenitet Norge skal ha”!

Veier i Tyskland bygges med «gratis» oljepenger fra Norge. Ved utgangen av av tredje kvartal har Statens Pensjonsfond - utland (Oljefondet) lånt den tyske stat 61 milliarder kroner. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2281744.ece

Oljefondet tappet for 420 mrd. Skiftende regjeringer har på ti år brukt nesten tre ganger så mye oljepenger som avkastningen av Oljefondet. http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/Har-tappet-Oljefondet-for-420-mrd--6790313.html#.T3WzXdnFIso

I serien på fire deler “Bak lukkede dører” får man et innblikk i noe av det politiske spillet i episoden ”mot alle odds”. Jeg anbefaler også å se episoden ”Makt over bord” på nett-tv. Legg særlig merke til oppførselen til Jens Stoltenberg i klippene som vises.

I den så til de grader amerikanske filmen ”Source code” sier de i en nyhetssending;  "the suspect was posting anti-government comments on he’s webpage".

Vel da er det bare å håpe på at jeg slipper å bli anklaget for en terrorist, eller personlig svertet og hengt ut for at jeg retter kritikk mot vår ”landsfader”. Hvor mye av ytringsfriheten vår gjenstår i dag?