Eirik Finne

Eirik Finne intervjuet for kapital, 1995 av Niels Chr Geelmuyden

Eirik Finne har lik skjebne som Arnold Juklerød og Synnøve Taftø Fjellbakk. Arnold Juklerød avdekket uloveligheter fra myndighetenes side i sentralisering av skoler. Juklerød hadde religion og rettferdighet som drivkraft, og et litt dårlig ekteskap. Det var alt som skulle til for tvangsmedesinering på lukket psykiatrisk klinikk.

Synnøve Taftø Fjellbakk jobbet i UD og avdekket økonomiske svinn og snarveier. Det som fikk begeret til å renne over for myndigheter var da de forstod at hun ikke kunne ties om Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre som stod i spissen for EØS, da de ikke tok NEI til EU som et svar.De stresset EØS igjennom uten at folk flest forstod hva som hadde skjedd.

"23 - salen" av Ingvar Ambjørnsen har flere eksempler på unødvendige tvangsinnleggelser




Eirik Finne:
- Det begynte med at jeg var så uheldig å finne årsaken til at det oppstår flere branner i Norge enn i noe annet land. Ulykken var at jeg arbeidet i det instituttet som hadde introdusert selve brannårsaken - de ventilerte tak - som byggemetode her i landet. I tyve år, mens hundrevis av nordmenn omkom i slike branner, kjempet jeg for å gjøre sahhheten kjent.. Jeg ble gjenstand for yrkesforbud og razzia. Jobben, hjemmet, familien, alt har de tatt fra meg. Til slutt forsøkte myndighetene, anført av Stortingspresident Guttorm Hansen, i 1979 å få meg tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.

Geelmuyden:
Rundt om på kloden vår finnes det ennå noen sære oersiber som sier de vandrer på sannhetens vei. En av dem er arkitekt og byggforsker Eirik Finne. Han sitter i et rødmalt lite hus ved en øde landevei i Heggedal. Huset er ikke hans. Ingenting er hans. Han får lov til å bo her av innehavere, en elskverdig kvinne i trygdevesenet. Finne taler sindig og behersket på avslepent hardangermål. Det var i Voss han ble født for 75 år siden, men oppveksten fant sted i Tyssedal.

 - Fordi far min var formann ved elektrisitetsverket, begynte jeg i elektrikerlære efter middelskolen i 1937. Hvis ikke krigen hadde kommet, ville jeg forblitt elektriker ved Tyssefallene. Om morgenen 9. april 1940 ropte far min at det var telefon til meg. Det var Lars Øye, formannen i Odda Skytterlag, hvor jeg var med. Han sa, Eirik, nå må du ta med deg rifla og så mye ammunisjon du kan bære, og melde deg på torvet. Der ble vi inndelt i lag. Vi ble faktisk den første motstandsgruppe i landet. Jeg ble sendt til Åkrafjorden. Øye ble efterhvert sjef for område fem i Milorg. Jeg ble nærmest hans høyre hånd. Vi mottok våpen og ammunisjon fra England, sluppet fra fly eller smuglet i kalkbåter. Kongen og flagget og de grenene der betydde like lite for meg som for hardangerfolk flest. Det var spenningne som opptok meg.

- Hvilket vel er naturlig for en elektriker?
Finne ler. Han har vørt utstøtt av samfunnet i 15 år, men latter har han. Og Farris hvis vi vil ha. Bordet i den vesle stuen bugner av påskeiljer.

- Nettopp! Da felttoget var over, fortsatte jeg i lære. Men i 42 reiste jeg til Oslo, hvor jeg tok artium på et halvt år ved siden av heltidsjobb. Jeg fikk Meget i alle fag, unntatt historie. Det sier jeg ikke for å skryte, men for åantude at hodet mitt ikke var så ille som det i min høye alder nå iblant kan virke som. Den siste krigsvinteren erfarte jeg dessverre korrupsjon på hjemmefrontens side. Du skjønner, det var en kollaboratør i Odda som hadde tjent svære penger på sementleveransen til tyske befestninger og anlegg. Den siste vinteren kjøpte han seg, ifølge glere beretninger, posisjon som Milorgs områdesjef i Hardanger. Utnevnt efter ordre fra London. Folk i Odda ble så forbanna at det nærmet seg mytteri.

Innskytes bør det muligens her at folk i Odda er kjent for sin stridbarhet. I kveldsnyhetene 1. mai 1932 ble det sagt at dagen hadde forløpt rolig i hele verden, unntatt i Odda og Madrid. I Odda var mange blitt såret. I Madrid var to blitt drept.

- Særlig ble stemningen amper da han nektet å utlevere våpen med den begrunnelse at tyskerne fortsatt hadde en mulighet til å vinne. Vi gav selfølgelig blaffen og delte ut våpen, men hele affæren gik hardt inn på meg. For min del var dette noe av årsaken til at jeg dro til Sveits for å studere da mundighetene efter krigen tilbød norske patrioter teknisk utdannelse i utlandet. Krigsmedalken og diplomet medd "Norge takker deg" kastet jeg i do. Jeg skal si deg noe morsomt: Jeg valgte å studere arkitektur fordi deg begunte på A, og stod øverst. Så lei var jeg av seiershysteriet. Jeg trivdes i Sveits og ble der i elleve år. Ve dsiden av studiene jobbet jeg som elektriker, for å finansiere det hele. Vi fikk ikke noe stipend. Bare et rentefritt lån. Efter avsluttet eksamen arbeidet jeg noen år ved et sveitsisk arkitektkontor.

 - Kort sagt, du tegnet godt?

- Jeg tegnet ikke så veldig godt, nei, men godt nok til at jeg i 1956 fikk jobb i arkitektifirmaet Platou. Blant annet var jeg med på å tegne ÅSV-bygningen ved Majorstuen. Jeg trivdes ikke noe videre hverken med selve tegnearbeidet eller med moderne arkitektur som sådan. En dag traff jeg en gammel kollega fra Zurich på gaten. Han fortalte at det var en ledig stilling ved Norsk Byggforskningsinstitutt, De var på utkikk efter en som kunne ta seg av et forskshus innen kondensasjon på Ås. Jeg stilte til intervju og fikk jobben, Dette med konstruksjoner og beregninger fanget umiddelbart min interesse Endelig noe eksakt å forholde seg til.

Finne puster så dypt og dirrende at jeg forstår vi nærer oss vendepunktet. Han heiser de rare små øyenbrynene helt til topps.

 - Efter to år, den 4. juni 1959, ble jeg bedt om å oppklare to mystiske branner ved Høyers htell i Skien. Brannene hadde oppstått ved juletider i 1956 og 1958. Politimesteren i Skien forlangte at NBI skulle utarbeide en ombygging av taket som garantert ville forhindre brann i all fremtid Jeg syntes det var en fjær i hatten å få et oppdrag som direktør Birkeland selv ikke hadde maktet å løse. Det var begynnelsen på min seksogtredve år lange tragedie. Min konklusjon var at brannårsaken lå i selve takkonstruksjonen. Begge brannene inntraff på et tidspunkt av året da det forekommer kondensering av vanndamp i takene. Det hadde lagt seg is på innsiden, som smeltet ved væromslag og trengte inn i det elektriske anlegget. Dermed fikk du kortslutning, krypestrøm og brann.

 Finne gir en omstendig tekninsk forklaring. Jeg tenker ved meg selv at det muligens ikke finnes så mange arkitekter med utdannelse i elektrikerfaget.

 -Problemet bestod i at ventilerte tak var selve hjertebarnet til NBI. De måtte som alle nyopprettede institutter ha noe som viste dets berettigelse. Disse tankene var det første man nevnte i festtalene. Med andakt talte man om lyrene på taket og spalteåpningen under takskjegget Konstruksjonen ble opprinnelig lansert av en ingeniør i Sveits i 1942, men virker under temperaturforhold som våre dessverre stikk i strid med sin hensikt. Jeg har sett flere tilfeller av innendørs regnvær fra sike tak. Eftersom jeg visste at det ville bli en ømtåelig sak, undersøkte jeg problemkomplekset grundig. Jeg samlet inn materiale om takbranner fra hele Norge. Det viste seg nesten utelukkende å handle om ventilerte tak. Julen 1959 fremla jeg konklusjonen for ledelsen i NBI. Alle var enige om at jeg hadde funnet frem til brannårsaken. Alle syntes det var for jævlig og spurte høyt: Hva skal vi gjøre nå? Jva vil dette ha å si for Instituttets prestisje og fremtid= Jeg var like bekymret som de andre. Vår største slager og fanesak viste seg å være en brannfelle. Jeg begynte å tenke på menneskene som omkommer i slike branner. Daglig ble det bygget hus med ventilerte tak. Efter noen tid sa jeg at vi må sende ut advarsler til byygningsrådene. De nølte og ville tenke på det. For egen del var jeg beskjeftiget med å bygge om taket på Høyers Hotell. Det var ferdig i 1961. Garantien er blitt holdt til denne dag. Efterhvert som jeg forstod at ledelsen i NBI ikke aktet å foreta seg noe som helst, kom vi på kant med hverandre. Jeg sa: Må dere vente til den store katasrofen intreffer?

- Hva svarte de?

- Inegnting. Så fikk vi storbrannen i Colosseum kino 15. februar 1963. Efter en lang kuldeperiode rant kondensen rett ned i lysgraven og utløste en ekspolosiv brann. Hadde kortslutningen funnet sted et par timer tidligere, ville kinen vært stappfull av mennesker. Colosseum hadde dengang 1972 sitteplasser. I den offisielle brannforklaringen står det at sceneteppet hadde falt to meter opp og lagt seg over en lyspære. Jeg fremmet krav om at det måtte nedsettes en offentlig granskningskommisjon. Da fikk jeg mitt første yrkesforbud. Ledelsen gav meg ingen oppgaver lenger. Men jeg hadde vunnet meg et navn. Mange klienter ytret ønske om at jeg skulle undersøke den og den saken. Det kunne ikke ledelsen nekte. Bnat annet undersøkte jeg hjuset til Nagell-Erichsen. Det var problemer med fuktigheten i veggene i svømmehallen. Vi satt og snakket om skadene på det svære, flotte hjemmekontoret hans. Jeg la merke til at han hadde en falsk peisflamme. Det er da rart at du har sånt juggel, sa jeg. Vet du hva? Byggfolkene hadde murt igjen skorsteinen i samtlige seks etasjer! Jo, jeg kom da ut for endel morsomme ting. Dessunten intensiverte jeg mine studier i matematikk og fysikk. Jeg ble nyskjerrig på om det var like mye humbug i andre deler av forskningen.

En annen hellig ku var den såkalte trykkutjevningsteorien. Teorien er like vanvittig som det ville være å klippe regnfrakken i strimler i den hensikt å holde seg tørr. Like absurd og farlig som "Geilinger og Bryhls metode for beregning av brannmotstandstid". Den ble faktisk avviklet efter inngripen fra Riksadvokaten i 1972, på basis av en matematisk analyse fra min side. Jeg fikk en rekke doktoravhandlinger til gjennmsyn som bare var juks. Ikke sjelden var matematikken - gjerne i form av forfeilede differensialligninger - kun btukt som kosmetikk.

- Hvorfor skal vi stole på at du er en god fagmann?

- Fordi ingen har trukket min faglige tyngde i tvil. Tvert imot. Jeg ble oppnevnt som sakkyndig i lagmannsrette. Jeg ble til og med spurt om å holde foredrag på et internasjonalt symposium for verdens ledende byggforskere. Like før arrangementet skulle finne sted, ble jeg i 1966 avskjediget fra NBI uten noen form for begrunnelse. Det er ikke lett å skaffe seg nytt arbeid når man avskjediges på en slik måte. Vi bodde på kringsjå med to barn på fem og syv. Når lønnen ble borte, forsvant også maten. Av uvisse årsaker tilkom jeg hverken ledighets-trygd, sosialpenger eller fri rettshjelp. Vi gikk ned til Youngstorvet og sanket sammen råtten kål og potetrester som lå igjen efter at torvbodene var stengt for dagen. Så trasket vi hele veien hjem til Kringsjå, med søppelmaten de skulle leve av. Da fikk jeg for første gang dette hatet i meg. Det er ingen hyggelig følgesvenn. En dag fikk jeg forespørsel om opptre som sakkyndig i Høuesterett i en sak som berørte NBI. Få dager senere fikk jeg tilbud om ansettelse i NBIs søsterorganisasjon, Norsk Byggstandardiseringsråd. Forutsetning var at jeg avstod fra oppdraget i Høyesterett: I NBR, hvor fem av syv styremedlemmer var de samme som i NBI, fikk jeg efter kort tid mitt annet yrkesforbud. Nå tok man fra meg alle arbeidsoppgaver, men lønnen beholdt jeg i elleve år. Uten å gjøre et dagsverk. De ville kjøpe meg til taushet. Lenge lyktes de langt på vei. Jeg ble deprimert og apatisk av å tenke på hvor mange uskyldige mennesker som måtte bøte med livet for å berge prestisjen til disse forbannende menneskene. Om de nå bare hadde nøyet seg med å trakassere meg. Om de nå bare ikke hadde ...

 Finne begynner å strigråte. Det varer en stund. Han vil ikke fortelle om behandlingen av familien. Han sier det er rent for ille. Så brister det for ham igjen. Finne er kommet i uvane med å gråte både meget og ofte. Det bare kommer over ham, ofte når det minst passer. Av den grunn ville han ikke være med på eldstesønnens bryllup nå i mars. På lokket til det sorte pianoet bak ham er det oppstilt et fotografi av de nygifte. Tre barn har han, på 34, 32 og 25 år. Vi vil ikke tro hva for noen yrker de har valgt. Sier Finne. Eldstemann har doktorgraden i fysikk, underviser ved Oxford og bistår amerikanske romfartsmyndigheter med beregninger av viskositet. Datteren er psykolog. Og yngstegutten er politimann. Han var innom med barnebarnet forlede.

 - Er det ikke et stivt stykke å påstå at mundigheten har avlivet flere hundre sakeløse nordmenn i mordbranner?

- Nei. Det er en moderat kalkyle. Det omkommer i snitt sytti, åtti mennesker i branner i Norge hvert år. På grunnlag av brannstatistikk, nyhetoppslag, uttalelser og undersøkelser kom jeg frem til at minst en fjerdedel av alle branner hvor menneskelig går tapt, skuldes ventilerte tak. De krever ofte flere menneskeliv enn andre branner, simpelthen fordi ventilasjonen gir en eksplosiv spjel-effekt. Tidlig i 70 årene skrev jeg : hva om det bryter ut brann på sykehjem eller skoler fulle av folk! På Sandnessjøen sykehjem omkom 14 hjelpetrengende eldre mennesker som følge av brann i et ventilert tak 16. mars 1979. Like efterpå stod GullhellaSykehjem i lys lue. Der døde det fem. Årsaken var den samme. Nå begynte fagpressen for første gang å advare mot ventilerte tak. Med ett var jeg farligere for dem enn noengang. Høsten 79 fikk jeg da også innkallelse til politilegen i Oslo for undersøkelse av min strafferettslige tilregnelighet Det er ulovlig å utstede slik innkallelse uten at det foreligger noen straffbar handling, men jeg valgte likevel å møte opp. Heldigvis var det noen som fortalte meg at jeg måtte huske å medbringe vitner, ellers ville jeg bli tvangsinnlagt på politisk grunnlag som så mange nordmenn før meg. Gode venner sa: Har du ikke med deg vitner, vil du efterpå bli forelagt en rapport fra samtalen som ikke har noe med den faktiske samtale å gjøre. Jeg tok med meg Trygve Gangnes og Bjarne Stendahl. Det reddet meg. Politilegen nektet å gjennomføre samtalen i vitners nærvær. Vi ytret ønske om å få snakke med saksbehandleren. Han hadde sluttet i politiet for flere måneder siden. Da brast vi i latter. Vi kunne ikke annet. Det var forøvrig Gangnes som fortalte meg at Gunfor Galtung Haavik ble avlivet i fengselet i Drammen. Han orket ikke å være i Norge mer. Nå bor han i Amerika. Nåvel. Eftersom det ikke lyktes å internere meg på asyl, ble jeg formelt avskjediget ved NBR. Først tilbød de meg tre årslønner i fallskjerm. Det takket jeg nei til. Dernest tilbød de meg full indeksregulert lønn til min dødsdag, hvis jeg underskrev på at jeg var arbeidsudyktig. Jeg avslo også det. Få dager senere fikk jeg et krav om å betale rentene på mitt rentefrie studielån fra tiden i Sveits.


Så tror man vel om Finne at han sitter nedgravet i gammel urett og gjærer det meste av tiden. Men han gjør ikke det. Han leser Pusjkin. Finne vet ikke om noen større forteller. Han har selv gjendiktet versedramaet Mednyj Vsadnik, Bronsjerytteren fra 1833. Et veldig arbeid, kan han fortelle, da han insisterte på samme form, samme rytme og samme rimfølge som i orginalverket. Bildene måtte han her og der tillempe. Jeg kan godt få et eksemplar, om jeg vil. Ingen ville utgi det. Russisk lærte han i hovedsak av en polsk venninde i Sveits.

 - Med den kjennskap jeg efterhvert fikk til korrupsjon innenfor vitenskapen, ble jeg interessert i nye områder, så som oljesektoren. De påstod at Alexander Kielland kantret som følge av hydrofon-svikt i det ene plattformbenet. Det er som historien med sceneteppet i Colosseum. Folk sier, ja, ja, det er sånn som skjer. Sannheten er at plattformen ikke var konstruert for bruk i Nordsjøen. Den var konstruert for bruk i smule farvann. Derfor var det bærende pentagonet i kontruksjonen forbundet med tynne stag. Altfor tynne. Pådriverne var i økonomisk knipe. Plattformen var dødsdømt. Det var en matematisk umulighet for Alexander Kielland å holde seg flytende i lang tid med slike bølgehøyder. Det franske verftet har sagt det selv: Den var ikke bygget for Norsdsjøen. Dette var den norske regjering klar over. Følgelig mener jeg man står ovenfor drap. Regjeringen visste at Alexander Kielland kom til å kantre. Den sendte 123 nordmenn i døden.

- Kan det tenkes at det rablet for deg?

- Det har ikke rablet noe mer for meg enn for Sakharov og Juklerød. Det er den samme historien. Personer som har avdekket overgrep fra myndighetenes side, blir brakt til taushet med alle midler. År efter år kjempet jeg på rasjonelt vis med vitenskapelige analyser og argumenter. Det kastet ingenting av seg. Gradvis gikk jeg over til å fremsette grove anklager i brevs form til en rekke muyndighetspersoner - i håp om å bli stillet for en domstol. Jeg har beskylt navngitte personer for korrupsjon og massedrap - fordi mitt største ønske har vørt å bli satt under tiltatle. Gjerne bli straffet og dønt. Langt heller det enn å ties ihjel. Ingenting hjalp. Jeg har levert utførlige brev til alle avisredaksjoner. Alt har jeg fått i retur med hånlige følgebrev. Det er en ting jeg har efterlyst i alle år, og det er hva man skal gjøre for å få slutt på disse forferdelige brannene. Det har ingen kunnet fortelle meg, til tross for at jeg mener å stå på det mest solide grunnfjell som finnes. Med det ene benet står jeg på Norges lover. Med det andre benet står jeg på naturlovene.

 Finne reiser seg for billedlig å vise hvor stødig han står.
Problemet er bare at han lider av en snikende lammelse i begge ben. Det som Axel Jensen har fått i ryggen, har Finne fått i bena. - Nervene i bena sender ikke beskjed til hjernen. Kegene mener det må være et virus.

- Tror du Arbeiderpartiet står bak?

- Bak viruset? Nei, men det er klart at mange tror det må være meg det er noe galt med. For folk flest er det stort ubehag forbundet med å innse at vi styres av kriminelle. Sommeren 1975 la jeg frem papirene mine for en gammel onkel på Voss. Han leste alt sammen og sa: "Nei, nå skjønner jeg ingenting, Eirik. Hodet mitt vil ikke tro det som øynene ser. Dette er folk som jeg har stemt på i alle år, og så er det sånn" Jeg har anmeldt flere av disse korrupte forholdene til politiet, men de har ikke villet ta imot anmeldelsene. Jeg tilkalte også politiet da ledelsen i NBR foretok razzia mot mitt kontor i 1976. NBR skiftet alle låser og konfiskerte store deler av mitt arkivmateriale. Politiet løftet ikke en finger. Jeg traff en tannlege for noen år siden. Han var opptatt av denne forferdelige fluorgiften som odontologiske institutter er så forelsket i. Alle vet at fluor er giftig. Under krigen brukte de fluor til å separere uran og fremstille den første atombomben. Nå putter de fluor i ungene sine. Han sa til meg: Det verste du kan gjøre i Norge er å fortelle sannheten. Du kan fortelle alt mulig annet, men sannheten tåler ikke folk å høre Forteller du sannheten, gjør de det av med deg. Slik de gjorde med meg.

 Finne lar blikket skjene mot det knoppsvangre skogbrynet utenfor. Snart skal det grønnes og gatene fyllet av hornmusikk.

- Det er synd å si nå når det nærmer seg både frigjøringsdag og syttende mai, men jeg hater dette landet. Jeg sitter og ser disse korrupte trynene på fjernsynet hver kveld. Det vrenger seg i meg når jeg ser Gro og hele gjengen komme med den derrer røde kluten som kalles flagget. Jeg kan ikke for at jeg spør meg selv igjen og påny: Hva i hule helvete er det for en frigjøring man feirer?

Jeg vil minnes; Sataniske Portretter

Sataniske Portretter

Niels Chr. Geelmuyden

På grunn av sin direkte stil har noen av hans tekster skapt kontroverser. Mest kontroversielt var hans intervju med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland for Det Nye i 1993. For å gå med på å la seg intervjue, hadde Brundtland forlangt at hennes pressesekretær skulle være til stede, at spørsmålene skulle forelegges på forhånd, og at intervjuet skulle tas opp på bånd. Geelmuyden gjenga statsministeren ordrett, men intervjuet ble ikke publisert før etter at pressesekretæren hadde gjort betydelige omskrivinger – mot Geelmuydens protester. Intervjuet ble imidlertid publisert i Geelmuydens versjon i tidsskriftet Kapital i august 1993 og senere i boken Ærlighetens Komedie.

Karl Glad(1937): Generaldirektær Akergruppen

På et nesten møbelløst kontor i den nye bydels midte sitter mannen bak det hele. Der sitter han med 17 000 underordnede og et enslig papir på det blankpolerte skrivebord. Asketisk som en benedikter-abbed i fastetiden. Så dyster av utseende at folk i hele den angelsaksiske verden må stusse når han presenterer seg ved efternavn. Mekanisk strenenr han mot meg, knuser min høyre hånd og ber meg ta plass i en av de fire stolene på andre siden av skrivebordet. Der hvor Rambjør og Norvik og Kran og Landsnes disippel klokelig har sittet i årevis.
- Spørsmålet er hva for slags samfunn vi vil ha, sier Karl Glad før man har rukket å finne frem spørsmålsblokken. Slik en autoritet buldrer det av denne mannen at man griper seg i å nikke lydig..

[...] Vi må ganske enkelt samle norsk kapital. Det betyr at vi må spare mer her i landet, adskillig mer enn vi gjør i dag. (når han snakker om å unngå at utlandet tar kontrollen over norsk kapital)
- Nå er vel ikke nettopp Aker Brygge noe foregangseksempel hva sparing og måtehold angår?
- Aker brygge er som store prosjekter flest et resultat av sparing.

Tiktignok har han sagt opp noen tusen arbeidere her og der i årenes løp, men alt i alt er han ansvarlig for langt under halvparten av dagens arbeidsledighet. De første to årene som toppsjef i Aker kvittet han seg med omlag 20 arbeidere. Hver dag. Over seks tusen tilsammen. 14 av 20 selskaper i Aker-gruppen forsvant. I tillegg kommer denne våpenfabrikken som efter Glads håndtering ga uttrykket "Kongsbergknekk" et helt nytt innhold. Og ikke minst Spikerverket i Nydalen, også det avviklet med Glads hjelp.
- Så glad kan det se ut som du er blitt i dette å legge ned bedrifter at du til og med tar de lønnsomme?
_ La meg først få poengtere at det er liten glede forbundet med å måtte nedlegge tradisjonsrike bedrifter. Hva Spikerverket angår, så står man ovenfor en utrolig seiglivet misforståelse. Man vil ha det til at vi har lagt ned en lønnsom bedrift til fordel for en ulønsom. Sannheten er at Jernverket i Mo tjente nærmere 50 millioner kroner første halvår. Norsk Jernholding ligger an til å tjene 200 millioner i 1989. Spikerverket gikk ikke med underskudd da det ble nedlagt, det er rikgig, men vi hadde grunn til å anta at det ikke ville vare lenge før tallene ble røde. Spørsmålet er hvor man vil være istand til å produsere armeringsjern billigst og mest effektivt på sikt. I Mo har man den kraftressurs og de moderne anlegg som er nødvendig. Bedriftsøkonomisk oppveier disse fortrinn ulempen med de lange avstander flerfoldige ganger.
Karl Glad kverner svarene stoisk frem som om de var uimotsigeligheter like fra tidenes morgen. Umulig å povise noen bløthjertethet i hans usvikelige kamp for den lønnsomste ordning.

- Til dagbladet har du uttalt at du godt kunne tenke deg å bruke pisk, hvis du trodde det var virksomt?
- Hvis jeg trodde man fikk et vinnerlag ved å bruke pisk, bille jeg rostøkt det. Min jobb er å skape best mulige resultater. Da er andre virkemidler bedre.

De kommer inn på temaet uvenner
- Er det mange av dem?
- Jeg må jo tro det er blitt endel uvenner i årenes løp, men jeg konfronteres sjelden med dem. Nr man treffer beslutninger i såpass mange vanskelige og betente saker, står det ikke til å hindre at man havner i unåde hos enkelte. Først var det snuoperasjonen i Aker, så var det lock-out, derefter KV, og nå er det Norsk Jernholding. Karl Glad regner på fingrene, teller formodentlig inni seg. Tredve tusen uvenner, førti tusen uvenner, femti tusen uvenner. Murrende horder må det bli tilsammen, det er dyktighetens grove pris. Knivblikk på gatehjørnet, renskåren utakk.




Ellen Stensrud: 1954, stilling: Leder i Oslo Jern og Metall

Om arbeiderpartiet:

Vi har fått en arrogant partielite som bryr seg fem sure sild om hva arbeiderbevegelsen står for...Nå er ikke det så lett naturligvis, slik de hele tiden løper kapitalkreftenes ærend.
Her forleden snakka jeg med en feier. I sju forbanna måneder hadde han forsøkt å komme i kontakt med stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet. Aldri kom han lenger enn til forværelset. Da var det han ombestemte seg og forsøkte Hagen i stedet. Der kom han gjennom på første forsøk. Ikke nok med det. I løpet av et par uker fikk han Hagen i direkte tale fem ganger på rad.
Thorbjørn Berntsen er en av de få som har basisen i seg og taler utfra det. Han er ekte og ubalansert. Man kan ikke stille seg nøytral til noe av det han sier. Du kan si det sånn at fortsatt har vi endel politikere med arbeiderbakgrunn. De holdes nede...Den virkelig store forandringen har funnet sted i apparatet rundt politikerne. Der bobler det av akademikere med fine eksamenspapirer. For de folkene der er det ikke snakk om felles kamp eller grunnholdninger av noe slag. Nei, der er det personlig karriere som er målet, en trygg jobb, en god inntekt. Det alvorlige er at politikken for en stor del blir formet nettopp av disse folkene rundt. Skulle ikke forundre meg om det er noe av grunnen til at partiene ligner stadig mer på hverandre.
 

A: Dette er sunt folkevett, noe man kan forstå uten å lese. Det er alikevel artig å se det så direkte sagt av noen med autoritet.





 

Knut Haavik: Født 4/12 1943. Pressemann. Frimurer. Nåværemde stilling: Sjefredaktør i Se & Hør siden 1978

Hva moral angår, så har jeg selv oppdaget langt mer moral blant skikkelige kjeltringer enn jeg har funnet i miljøet rundt Oslo Børs. Det er skandaløst at vi har en arbeiderpartiregjering som krever høyere skatt på arbeidsinntekt enn på kapitalinntekt. Renter i banken går greit, mens hederlig arbeid straffes.

William Nygaard: Født 16/3 1943 i Oslo. Norsk forlegger. Utdannelse: Siviløkonom 1967. Nåværende stilling: Administrerende direktør i H. Aschehoug & Co fra 1974. Verv: Formann i Den Norske Foreleggerforening siden 1987, styremedlem i Dagbladet A.S m.m


- Man kan vel ikke forhindre mafiatendenser i et land hvor hele kultureliten er på fornavn og nikk?
 Det var faktisk et av de første spørsmålene jeg stilte meg om kulturlivet i sin alminnelighet da jeg tiltrådte som forelagsdirektør for femten år siden. Er det mulig å opprettholde habilitet i de mange ulike roller som bekles av så få? spurte jeg meg selv. For egen del synes jeg det har gått utmerket så langt.
 - Hvilket muligens har sammenheng med at du som styremedlem og medeier i Dagbladet, Den norske Bokklubben, Olaf Norlis Bokhandel, TANO, Kunnskapsforlaget, Forlagsentralen og Aschehoug, samt formann i Den norske Forleggerforening, vel må regnes som selve gudfaren?
 Jeg håper inderlig ikke det er slik du har planlagt å vinkle dette intervjuet.

[...]- Du tapte forrige gang du var i retten, mot dine egne forfattere?
I prisippet tapte Forleggerforeningen frsåvidt, men jeg vil nødig si noe særlig om den saken før forliket er i havn. Vi liker ikke rettsaker mot forfattere. Det er ikke på den måten god litteratur skapes.
- Oppfatter du det som rimelig at den som tjener minst på en bok er forfatteren?
Det anser jeg for å være en håpløs problemstilling. Den som tjener minst er faktisk forleggeren - i de aller fleste tilfellene. Med mindre det da dreier seg om en bestselger, men da er det som regel forleggeren som har tatt initiativet til å få boken skrevet. Ennskjønt, nåja, jeg tror kanskje du skal modifisere den siste uttalelsen der. Ja, det spørs om du ikke skal stryke den helt. Saken er nå i alle fall den at norske forfattere har såvidt vites de høyeste royalty-satser i verden.








Jacob Stolt-Nielsen: Født 12/5 1931 i Haugesund. Norsk skipsreder. Driver reder- og meglevirksomhet i Norge og USA. Opprettet tankskipsrederi i New York i 1959. Utviklet en verdensomspennende kjemikalietankfart i USA. Fra rederi i Haugesund disponerer han spesialskip engasjert i oljevirksomhet i Nordsjøen.

Nå står han foran oss med kontraheringsbølger i håret og er den største kjemikaliereder verden har sett. Sannsynligvis også den rikeste enkeltperson i hele Norge.
[...] - På denne lappen har jeg skrevet ned i grove trekk hva jeg har gjort gjennom livet. Øverst har jeg listet opp de fire hjørnestenene i mill livsverk, så følger utdannelsen. Den tar som du ser ikke store plassen. Nederst står min karriere oppført i punkter, like frem til jeg ble nomade i 1977.
      Slik var det før i tiden, folk ble ledere for de turde å satse, var lederpersoner. Nå blir de som er flinkest til å pugge informasjon og gjengi info til ledere. Ledere opp til et visst nivå, under en større kjerne ledere de underkaster seg. De blir "middels ledere" kanskje helt opp til statsminister. Krigsskole gir kanskje det høyeste innen utdanning? så hvis klikken ser en lovende kandidat kan rekrutten få innside informasjon fra toppen. Her ser det ut som han ikke har tatt utdanning selv, men nå som han er på toppen snakker og påpeker hvor enormt viktig det er. Som utdanningsministeren som ikke fullførte vgs.

- Vi har for mange politiske partier. Med så mange partier, kombinert med vår valgordning, er det ikke mulig for noe parti å få makten alene og kunne lede utviklingen. I stedet for er det utviklingen som leder oss. Vi flyter bortover på e fjøl. Norge burde etter mitt skjønn ha to politiske partier og begge vurde være kapitalistiske.
Holder det ikke strengt regnet da med ett parti?
- Nei, vi må ha et parti til venstre som vil beskytte de svake i samfunnet, og et parti til høyre som bil beskytte næringslivet. Poenget er at de begge må være kapitalistiske.


 




Arve Solstad: Født 15/11 1935 i Orkdal. Norsk pressemann. Utdannelse: Magister i statsvitenskap 1964. Medarbeider i Dagbladet fra 1965. Ansvarlig redaktør i Dagbladet fra 1973 til 1993. Nåværende stilling Politisk redaktør i Dagbladet.

Fintfolk ynder å påstå at han egenhendig har omdannet Dagbladet fra høyvelbåren kulturavis til åndsfattig pludderdåse.
 - Jeg orker ikke å snakke om noe avansert idag. Det er så mange jubileer for tiden at det ikke er til å holde ut. I det siste har det vært så mye at jeg føler meg helt tom i hodet.
Så har du i alle fall noe til felles med avisens lesere?
 - Hø! Du vet antagelig ikke at Hegnar begynte som håndballreporter i Dagbladet?
Nei, men jeg vet at du begynte din karriere med å anmelde erotiske legeromaner.
 - Hvordan faen vet du det! Nåja, samme kan det være. Det blir ikke noe intervju av dette her, det har jeg forstått allerede.
I virkeligheten er det ikke mer enn 34 000 Barcley-sigaretter siden han fylte femti. Av sine kolleger ble han i den forbindelse forært en utedo til landstedet Pitlerud ved Tyrifjorden. Tanken var tildels den at han herefter skulle kunne drive pressevirksomhet også i fritiden, og tildels et oppgjør med JOhan Galtungs påstand om at Solstad bestyrer "en åpen kloakk"


Børre Knudsen, prest:

Ettersom de lover flertallet gir seg selv kan gjøre det vanskelig for mindretallet, bør lovene kunne overprøves. Særlig er dette viktig i et samfunn som det norske, hvor Grunnloven ulykkeligvis mangler en "declaration of rights". Egentlig var Grunnlovens paragraf 102 ment å skulle inneholde en slike erklæring, men det ble det aldri noe av. Man henviser isteden til katekismen, og gir samtidig høyesterett teoretisk anledning til å omstøte lover. Dette er i erkjennelse av at flertallet ikke nødvendigvis har rede på hva som er rett. Formålsetikk ligger snublende nær når kortsiktigheten får råde. Ideen om overordnet rett er viktig å pårettholde, viktigere enn noengang. Det norske samfunn er snart like totalitært som Nazi-Tyskland.

Nazistyre? Er ikke det å ta vel kraftig i?
- Nei, på ingen måte. Når andre menneskers liv blir prisgitt personlige ønsker og behov, er det bare et tidsspørsmål før utvalget blir foretatt ut fra samfunnets ønsker og behov. Da blir det som i Kina [...] Samfunnets selvopprettholdelse blir det avgjørende. Retten og individet står tilbake som uvesentligheter.

De egentlige verdiene forsviner. Kulturlivet og pressen er langt på vei blitt sandkaser hvis mål er å distrahere folk bort fra de store spørsmål. Kulturlivet og pressen skulle holde verdiene i hevd og tjene som i korrektiv for makthaverne. Isteden underholder de oss istykker. Takket være kulturlivet ot pressen betyr ikke det frie ord stort idag.

Hva synes du man skal bruke en stat til?
- Staten bør etter mitt skjønn ikke gjøre annet enn å tenne gatebelysning, plukke opp fylliker og passe på Norges Bank. Det er hva den egner seg best til. De fleste andre oppgaver løses adskillig bedre gjennom direkte ansvar. Dyktige kapitalister er helt nødvendig, det har også Gorbatsjov innsett. Sovjetunionen har utvilsomt den skandinaviske blandingsøkonoi som forbilde, der staten alltid sørger for å være den største kapitalisten. Det var nå et sidesprang. Mitt hovedanliggende er å gjenopplive rettsstatsidealene. Alt Nessa og jeg forsøker er å forhindre barnedrap. For tredve år siden ville det være en selvfølge blant alle anstendige mennesker. Nå er vi nærmest å betrakte som kverulantiske avvikere.

Hva med å gjeninnføre de gamle naturguder; havgud, vingud og desslike?

Det behøver ikke være noen dårlig ide å gjeninnføre naturguder. Det gamle hadenskap er langt å foretrekke fremfor det sekulariserte hedenskap, hvor Mammon figurerer som det eneste helligdomlignende. Kirken er i våre dager blitt en sosial foreteelse, en offentlig demonstrasjon av prektighet hver søndag klokken elleve.

Arnold Juklerød

Det er jo egentlig ikke særlig god reklame for sykehuset at man blir dårligere efter å ha vært her i femten år, sier Juklerød og smiler sørgmodig.
[...] Jeg vil aldri glemme ordene som konen til en overlege ved sykehuset uttalte en gang de hadde revet ned alle plakatene mine. - Nå venter vi bare på at han skal slå, sa hun. De har ventet forgjeves og vil fortsatt gjøre det.






Arnold Juklerud er et skremmende eksempel på norsk psykiatri. Man bør også lese 23-salen av Ingvar Ambjørnsen for flere eksempler og innsikt.





 





Haakon Lie

Så snart sneen har pakket granskogen inn tar han med tusen blanke ark og konen Minnie til Fort Mvers i Florida. Her overtok de for fire-fem bøker siden residensen til gamlebossen i det amerikanske bilarbeiderforbundet. Av og til ringer Dagsrevyen for å spørre hvor lenge han egentlig har vært spion for CIA. Da blir han Haakon en vulkan av ukvemsord, og anbefaler gjerne reiseruter som får Dantes tredje helvete til å minne om en søndagstur ved femunden.

- Det påstås at en av krigene ble startet av Haakon Lie?
Det er en myte at det var jeg som startet seksdagerskrigen. Jugoslavene trodde det var han Haakon som sto bak, men det va'kke meg. Æresord. Jeg reiste til Tel Aviv en uke før krigsutbruddet, det stemmer. You are wanted in Jerusalem! sa de. Da spør du ikke frem og tilbake. Da bare reiser du.

- Vi kan ikke gi oss uten å snakke om all overvåkningen som foregikk da du var partisekretær. Vet du om noen som ikke ble overvåket?
Ingen ble overvåket. I årene etter krigen var det tilsammen tre mann ansatt ved partikontoret. Det er like mange som det trengs for å overvåke en eneste person. Vi registrerte kommunister, det er noe ganske annet. Kommunistene var landsforrædere. [...] Spurte overvåkningspolitiet oss om hjelp, fikk det aldri nei til svar. Jeg tenker vi setter strek der.





Dette er direkte løgn fra Haakon Lie. Det er utallige rapporter om overvåkning, og flere tjenestemenn som har tilstått.



- Erling Borgen har skrevet en bok om deg som heter "Diktatoren".
Borgen har samlet all den dritten som er blitt skrevet om meg i femti år. Han har klippet og limt. Man finner seg forskjellige levebrød her i verden. Den fornærmede titan utdyper sitt overbærenhet med nitten ulike kvelertak i luften. Det norale er tredve

- Hva synes du selv er den beste innvendingen mot Haakon Lie?
Nei og nei, hva dere journalister finner på å spørre om. Innvending mot Haakon Lie? Jeg forstår ikke spørsmålet. Du får ha takk for praten.




 



Reiulf Steen:

"Det virkelig faretruende er at vi begynner å få politikere som ikke er interessert i politikk."

 
Nina Karin Monsen: Norsk forfatter, magister i filosofi

Mennesket er efter mitt skjønn skapt for å skape seg selv. Målet er å bli en hel person, og gjennom dialog realisere et fellesskap. Et fritt menenske adskiller seg fra et ufritt ved at det opptrer og uttaler seg som person, og aldri som noe annet. Men i denne nihilismens tid finnes det praktisk talt ingen helende eller på annen måte sammenbindende krefter. Alle agiterer på vegne av snevre sektorielle interesser, sant. Fjernsynet sluker bevisstheter. Avisene sluker bevisstheter. Massemediene har antatt form av ulykke-fikserte substitutter for den tapte følelsen av tilhørighet hos nåtidsmennesket. ... Tilbake står det oppsplittede mennesket som bare er knyttet til andre mennesker via meninger, meninger som bare unntagelsesvis er dets egne. De totalitære kreftenes idealskapning: ingenmennesket.
 - Svært mange av dine skriftlige refleksjoner munner ut i et angrep på velferdsstaten?
Ja, jeg synes det er oppriktig trist å se hvilke avveier allmodersamfunnet fører oss ut på. Så langt er det kommet at samfunnet nå skal tilfredsstille følelsesmessige behov i befolkningen. Jeg tenker naturligvis på kunstig inseminasjon. Det som i virkeligheten skjer er at politkere oppkaster seg til bestyrere av en moderne form for menneskehandel. De er valgt av folket for å bygge veier og kjøpe inn raketter til Forsvaret. Og så opplever man plutselig at de bestemmer over liv og moral. Problemet er at i samme øyeblikk moralen reduseres til et politisk spørsmål, opphører den å eksistere.

...Verden er ikke bare minimalisert. Den er privatisert til margen. Og likevel presterer man å kalle det hele for "sosialdemokrati"


 


Fredrk Barth "Ritual and knowledge among the Baktamen of New Guinea, Nomads of South Persia, Political leadership among the Swat Parhans

Kulturer i nedgang er som regel oversofistikerte. De har nådd en høy grad av kunstighet. Det nære og egentlige i tilværelsen blir i slike kulturer gjerne oppfattet som altfor enkelt, ja ofte som uvesentlig. Ufølsomhet overfor det subtile er et av de sikreste kulturelle høsttegn. Mat, drikke, sex, dette vi har en tendens til å avskrive som rene impulser, er uhyre komplisert utviklede kulturprodukter.




Trygve Bull

Gerhardsen var muligens for lite brutal til å være statssjef. I alle fall var hans største feil den at han ikke tok et oppgjør med villmannen Haakon Lie ti år tidligere. Nå kan det naturligvis innvendes at Lies innflydelse i partiet var meget sterk på den tiden. Mektige folk som Nordahl, Lange og Hauge spilte på lag med Lie. Det kan slett ikke utelukkes at Gehrardsen ville komme tapende ut. I så fall kan du være sikker på at vi ville fått amerikanske baser med på kjøpet. (Det har vi fått uansett)
Jeg mente dengang og mener fortsatt vi burde slå oss sammen med svenskene. Hvis de sovjetiske ledere plutselig skulle få lyst til å eie landet vårt, en lyst jeg aldri har vært så forfengelig å tiltro dem, ville amerikanerne stått her mannsterke uansett. Ganske uten å bli oppfordret.

Brenn alle lover og reglementer! har jeg alltid sagt. Gi pokker i politikerne. Tenk på barna!

Ja, det er noe fullstendig galt med nåtidens politikere. Enten har de for høy utdannelse, eller så lytter de for mye til ekspertene. Jeg vet ikke. Kjedelige som bare faen er de nå i alle fall hele bunten. Skulle tro det var sosialøkonomer som hadde forfattet hvert eneste innlegg de holder.

Hagen har rett når han sier at avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet er blitt mindre. På den annen side er tilnærminen ikke blitt så stor som sterke grupper innen begge partier ønsker seg.

Nei, det var andre tider under Gehrardsen og Tranmæl. De hadde bare folkeskole og kunne snakke til folk uten store problemer. De ble simphelten forstått. Efterhvert er jeg kommet til den slutning at utdannelse bare virker sløvende.

Galtung virker litt kverulerende og bedrevitende i intervjuet, det tar Geelmuyden igjen på i boken =);


Galtung

Dette er Galtung med spiss u, den affekterte bøddelen, arrogansen i egenperson entall. Tidvis minner hans tale til forveksling om Kirkvaag juniors, når denne parodierer opplysningsfilmer fra Forsvaret.
Det er brodd i nesten alt hva den flaksende blåkledte bedreviteren sier, og ikke minst måten han sier det på.
Galtung riktig godter seg når han stikker, og vimser videre mot en ny blomst, alltid med pelsen full av pollen.

"Google det" blir "Google deg"

Google & Facebook

Google

Bruker du Gmail lagrer Google informasjon fra den. Søker du i Google lagrer den nettsøkene dine. 

[FBI 14.05.08 http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/131991/]

Facebook [Dagens Næringsliv Magasinet 26. Mai 2012]

Jusstudent Max Schrems(24) ville finne ut hvor mye Facebook visste om han. Det var ikke lett å finne. Etter en lang natt med søk, fant han til slutt det han lette etter på en hjelpeside til facebook. Max søkte innsyn i informasjonen. Seks uker og 23 purre-mailer senere fikk Max en konvolutt i postkassen som inneholdt 1222 sider med informasjon.

Til sammenligning samlet Stasi sjeldent mer enn 1000 sider om interessante politiske figurer.

Max brukte ikke Facebook veldig aktivt. Han hadde 234 venner, sendte sjelden sensitiv informasjon.

Facebook hadde samlet informasjon om Max som han selv aldri hadde oppgitt. Ett eksempel: En liste over andre epost adresser han brukte, men aldri hadde fortalt til Facebook. Nøyaktig hvor kjæresten hans hadde gått tur i Wien de siste månedene, Alle maskiner han noensinne hadde brukt for å gå inn op Facebook – også på ferie. Hvem andre som hadde logget seg inn fra de samme maskinene. Venner han hadde slettet. Flere år gamle ”pokes”. Og biometriske data; eksakte målinger av Max ulike ansiktsavtrykk.

Det som bekymrer både Schrems og stadig flere myndigheter, er at Facebook ikke lenger nøyer seg med bare å samle informasjonen til alle de som har meldt seg inn. Også informasjonen til resten av verdens nettbrukere, de som ikke engang har vurdert å bli medlemmer – spores og lagres av Facebok i all stillhet.

Av en slettet privat samtale med veninne visste Facebook hvilket parti Max stemte.

Max Schrems ble forskrekket over hvor lite Facebooks personvernekspert viste om europeoisk personvernlovgivning. – Han presenterte den mest elleville fortolkningen av europeisk personvernjurisdiksjon jeg har sett. Neida, du trengte ingen forhåndsgodkjenning. Så lenge brukeren ikke sa nei, kunne han bli regnet som en som hadde samtykket, trodde han. Tenk deg om en million selskaper hadde gjort det samme. Om forbrukere måtte si nei til tusenvis av selskaper var dag for å beskytte seg.

For å gi hele prosjektet et vitenskapelig fundament, ba han tre av sine venner på mail fra California søke om innsyn i sine opplysninger hos Facebook, Ingen av vennene fikk noe svar.

Mange tror at det ikke er noe stress om man bare er litt forsiktig med infoen man sprer rundt seg.

- Det er den største feilen man kan begå, sier Max. Hvis du lager en enkel grafikk av Facebook-informasjonen om vennene mine, vil du se at det danner seg små skyer rundt meg. Hvis du lager en sirkel rundt skyene, kan du finne ut hvilken organisasjon jeg er tilknyttet, selv om jeg aldri har gitt Facebook denne informasjonen. Siviltjenesten min er blitt en egen sky. Og universitetet mitt. Og skolen min i Salzburg. Jeg har ikke lagt inn noe av denne informasjonen. Du oppdager fort hvor mye du kan finne ut ved å ha reasjosdataen.

- Selv om det ikke var noe tvilsomt der, var det private formuleringer i dokumentasjonen, som ville ført til at jeg ikke ville fått enkelte jobber.

- Facebook kommer aldri til å misbruke informasjonen så mye at brukerne forsvinner. De misbruker bare så mye at folk holder ut. I Østerrike kaller vi det for salamimetoden. Du kutter bare av litt hver gang, så ingen helt forstår hva som foregår. Hver lille endring er ikke nok til at folk trekker seg. Hvis alle de siste fem årenes endringer hadde skjedd på en gang, ville alle ha rømt.

Facebook er en av de største arbeidsgiverne i Dublin, og kriserammede irske myndigheter vil gå langt for ikke å miste hovedkvarterene til selskaper som Google, Dell og Intel. De måtte først be Faceook om tillatelse. Facebook måtte også gjennomgå ordvalget. Det var bare fem juridiske referanser i rapporten. Jeg fikk heller ikke se Facebooks motargumenter, selv om jeg var en part i saken Hvordan skal du kunne argumentere hvis du ikke vet hva motparten sier? Jeg spurte fem-seks ganger om ikke tilsynet følte seg bundet av Europakonvensjnens artikkel 6, men fikk aldri noe svar.

Han har nå startet en helt ny kampanje, innenfor selve Facebook, for å stemme ned det han anser som ufullstendig e forbedringer. Schrems har funnet en lite kjent bestemmelse i Facebook-systemet. Dersom 7000 medlemmer ber om det, vil selskapet legge ut endringene på avstemning blant alle sine 901 millioner medlemmer. Det 30 prosent av alle medlemmene stemmer på, avgjør om endringene i neste omgang forkastes. Det betyr at minst 270 millioner Facebook brukere må engasjere seg.

 Problemet er at jeg ikke vet hvor Facebook kommer til å legge ut denne avstemningen. Blir det på førstesiden, eller på side 551 hvor ingen kommer til å finne frem til den? Skal den ligge ute i tre dager, eller en uke? For dette har aldri skjedd før.

 I 24 momenter oppsummerer han nå sine nyeste ankepunkter mot endringene. Han krever at Facebook skal publisere en liste over alle kategorier og underkategorier av informasjon som lagres om brukerne, at medlemmer skal ha full tilgang til all informasjonen innen 40 dager – at informasjon i klart og tydelig språk, og ikke minst at selskapet sletter all informasjon som er slettet av brukerne.

Schrems klarte i forrige uke umiddelbart å skaffe 40 000 nye sympatisører som opponerer mot de nyeste endringene: Det er 33 000 mer enn han trenger. Men idet mobiliseringen skjøt fart, kom uventede motkrefter fra Facebook-systemet og motarbeidet kampanjen, ifølge den unge juriusten. Facebooks spamfiltre var effektive. De gikk systematisk til verks og slettet mye av det som ble skrevet og sendt ut om saken. Helt automatisk. Spamfiltrene rammet brått Max Schrems politiske aksjon. Både venner og kontakter opplevde at meldinger de sendte ut om saken ikke kunne ses av andre enn dem selv. Mange kommentarer ble borte for godt bare dagen etter. Facebook lovet å sørge for at spamfiltrene tok hensyn til kampajnen hans.

Hva vil skje med all informasjonen vår den dagen Facebook eventyelt går konkurs? Hvem vil da overta informasjonen de sitter på?

Hva kan vi gjøre?

Max oppfordrer Facebook-brukere til å sende en epost til datarewuest@fb.com med navn, epost, riktig fødselsdato og følgende tekst: ”I wish to make an access request under the Data Protection Acts 1988 and 2003 for a copy of any information you keep about me, on computer or in manual form. I am making this request under section 4 of the Data Protection Acts” 

NB: Hvis du har fylt ut feil fødselsdato tidligere, bør du rette opp det I profilen.

Stråling (Del 3 og artikkel er ekstra info)

STRÅLING        Del 1

Vi blir daglig utsatt for stråling. Det gjelder særlig fra trådløst nettverk, telefoni og basestasjoner. Trondheim har tatt steget til å bli en trådløs-internett by. Flere personer i Norge mener å ha blitt syke på grunn av stråling. Særlig de som bor i nærheten til basestasjoner er utsatt.

I Brennpunkt: En strålende dag! Blir vi fortalt at de strålegrensene som norske styresmakter følger er påvirket av sterke krefter som har interesse i at grensene er høye.

Statens strålevern opererer etter WHO standard på stråleverdi. I dokumentaren kommer det frem at WHO blir igjen sterkt påvirket av ICNIRP OG IEEE(strålingskomiteen).

Det som er tragikomisk er at medlemmene i IEEE(se 21:10 i dokumentaren) består av militæret, mobilselskaper, og generelt gjennomsyret av bransjeinteresser.

industrien og militæret har altså hatt, og har stor innflytelse på stråle-grensene.

IEEE sier de går igjennom forskningslitteratur på emnet, men lite gjør dem bekymret. i 2006 da mobilbruk eksploderte ville de innføre høyere strålegrenser. WHO og ICNIRP anerkjenner ikke at det kan oppstå helseskade uten varmeeffekt.

Bevisst om skadevirkninger

Ikke alle godtar påvirkningen av IEEE, ICNIRP og WHO. Østerrike har lavere grense, og Salzburg har igjen flere tusen ganger lavere. En fylkeslege begynnte selv å forske sammen med spanske kolleger, om basestasjoner etter meldinger om sykdom relatert til stråling.

Det de fant var en sammenheng mellom strålingsverdi og symptomer som hodepine, trøtthet, kroppssmerter og depresjoner. De mistenker også Parkinsons, Alzheimers og hjernesvulst.

I Brennpunkt måler forskeren det tråløse nettverket i et klasserom. Det måler 600 mikrovatt pr kvadratmeter. Grensen han anbefaler er 1 mikrovatt. Grensen fra WHO er 10 000 000 mikrovatt.

trådløse hustelefoner er en versting på 7700 mikrovatt. Det er på grunn at de har konstant stråling selv når de ikke er i bruk forteller han.

Notat fra CIA sjef George Bush senior til president Jimmy Carter; Skal vi ta hensyn til helsefaren vil det få store økonomiske og strategiske konsekvenser.

Tilbake til Norge

Merete Hannevik, Seksjonssjef, Statens strålevern uttaler seg;

MH: - Med utgangspunkt i all den forskning som er gjort så langt så har ikke vi noe grunnlag for å anta at det innebærer noe risiko for negative helseeffekter.

MH: -Du kan gjøre en del selv for å redusere din eksponering. Det er ved å bruke handsfree løsninger på mobiltelefonen din, ikke ha pcen i fanget hvis du sitter å jobber med en bærbar pc - ha en pute i fanget, ved å tenke deg om når du plasserer den trådløse ruteren hjemme, ikke plasser den på soverommet, ikke på barnerommet, men lengst mulig vekk fra der du har langvarig opphold.

Journalist: - Sier ikke du nå at dette ikke er farlig, men litt farlig allikevel?

MH: - Nei. Vi sier at forskning så langt ikke gir holdepunkter for å si at dette innebærer noe helseskadelige effekter. Men for at vi også er åpne på at forskningen ennå ikke er komplett så må vi ha en liten åpning for at det kan dukke opp noe som vi pr i dag ikke vet.

Bra innsats! her gjelder det å prøve å beholde jobben virker det som!

Avslutningsvis i dokumentaren;

Det finns norske forskere som mener mye om hvordan strålevernet forholder seg til de internasjonale grensene, men som ikke tør å si meningen sin i frykt for å miste både go’vilje, og pengestøtte til forsknings prosjekt. Snakkesalig er heller ikke GHB om strålekampen hu kjempet som sjef for WHO.

nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6229645

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/419351/

STRÅLING        Del 2

Her kommer noen flere eksempler på stråling i Norge. Del 3 utlandet, og til sist er avisartikkelen fra Oslo borettslag-saken. Det er interessant lesning, og det kan være greit å ha her siden mye har en tendens til å forsvinne fra nettet over tid.

Påtvungen antenne [Dagens Næringsliv Torsdag 14. Juni]

Et borettslag i Oslo på 300 leiligheter stemte for å fjerne nødnett antenne fra taket siden flere ble påvirket av strålingen. Stråleverdien ble målt og ga skyhøye verdier. ”Det tillatte nivået i Norge er så ekstremt at det er nesten umulig å komme over det.”

Dette godtok ikke direktoratet, som fikk innvilget en søknad hos Post- og teletilsynet om å få ekspropriere taket "til samfunnsnyttige formål". Direktorat for nødkommunikasjon’s seniorrådgiver Gunnel Helmers forteller ”Det er viktig å få på plass et nødnett for samfunnet […] ”Spørsmålet er hvor mye samfunnet skal la seg styre av redselen for stråling.” Nødnettet planlegger å sette opp 2000 stasjoner i en periode på 3 ½ år (Det er nå satt opp 240).

Her spiller Gunnel på frykt. En simpel taktikk for å godtgjøre sin agenda.

Påtvunget stråling altså. Vi skader oss selv I frykten over å ikke få det trygt nok(nødnett). Men det meste kan godtgjøres ved å skylde på frykt og terror. I VG kan vi lese dette på nettavisen: 

Politiet og nødetatenes samband sviktet under en øvelse på Ila fengsel, som er stappfult av høyrisiko-fanger. [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10057563]

Under en øvelse ved Ila fengsell i mars sviktet politiet og redningsetatenes nye nødnett, Tetra-sambandet.

Scenarioet var et svært dramatisk gisseldrama med brann på fengselets snekkerverksted. Det var omtrent 20 mann inne på verkstedet, der det på øvelsen var en gisselsituasjon. Det var også plassert to bomber, en inne på verkstedet.

Her sitter noen av Norges aller farligste fanger. Blant de som er fengslet på Ila er massedrapsmannen Anders Behring Breivik. Her soner også forvaringsdømte NOKAS-dømte Metkel Betew, som er regnet for å være en av Norges farligste fanger

Var det gamle nettverket så dårlig at mer enn 1/3 ikke fikk tilgang til nettverket? Så dårlig var visstnok Tetra-sambandet kl 15:00 den dagen.

Direktoratet for nødkommunikasjon tar kritkken på alvor.[Sitat slutt]

No shit! Skulle tro øvelsen var sponset av antennekåtingene. VG kvier seg selvfølgelig ikke i å dra inn 22. juli heller. Men nevner at deler av mannskapet brukte det nye nødnettet, mens andre brukte det gamle sambandsutstyret.

Mobilen.no gir deg mulighet til å finne basestasjoner i nærområdet ditt;
mobilen.no/artikler/bor-du-naerme-en-basestasjon/87601

STRÅLING        Del 3

To historier, en fra Frankrike, og en fra Italia.

Frankrike 

 ”Kunne ikke bevise at strålingen var ufarlig”

Aftenposten 25 Mai 2009 http://www.webcitation.org/5h1rbHhvs

Strålingen fra masten i Frankrike var ikke spesielt sterk. Den ble målt til mellom 240 og 6800 mikrowatt per kvadratmeter. Til sammenligning opererer Statens Strålevern med en grenseverdi på 10 millioner mikrowatt per kvadratmeter. Denne grensen er basert på anbefalinger fra ICNIRP - International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection.

Dette er samme tall som WHO har som sin anbefaling, men flere land har ifølge dommen vedtatt strengere krav. Østerrike, Italia, Polen, Sveits, og Luxembourg, Russland og Kina har satt grensen mellom 1000 og 43.000 mikrowatt per kvadratmeter. Dette ble også vektlagt i dommen.

Norges Miljøvernforbund ønsker en grenseverdi på 10 mikrowatt per kvadratmeter - altså en million-del av dagens grense. Men direktør for avdeling for strålevern og sikkkerhet i Statens Strålevern, Gunnar Saxebøl, sier Strålevernet ikke har planer om å stramme inn på de norske kravene.

- Det vi vil gjøre, er å avvente en evaluering som ICNIRP kommer til å gjøre. De skal evaluere et større sett av nyere forskningsresultater, sier Saxebøl.

[Artikkel slutt]

Dette var teleselskapet Bouygues, fra Charbonnieres i Rhone.

Italia http://www.independent.co.uk/news/world/europe/vatican-radio-is-told-to-pay-out-over-cancer-risk-scare-2228541.html Av Michael Day in Milan Tirsdag 1 Mars 2011

Radiosignalene fra Vatikanets radiosender var over den lovlige grensen. Vatikanet kuttet ned styrken, men ble saksøkt da en autoritær helse personlighet[when a health authority released a study] utga et studie som la frem at det var seks ganger så stor sjanse for unger å utvikle leaukumi, enn andre steder.

AVISARTIKKEL

Oslo-borettslag ville fjerne nødmast

Myndighetene svarte med å ekspropriere hustaket.

Oslo (NTB): Post- og teletilsynet svarte med å ekspropriere hustaket på et borettslag i Oslo da beboerne ville fjerne nødnettantenner fra taket.

Vestskrenten borettslag på Holmlia i Oslo har 300 leiligheter. I 2010 sa borettslaget opp en tiårig leieavtale med Telenor om bruk av selskapets antenner på hustaket. Borettslaget begrunnet det med helseplager. Telenor tok sin hatt og sine antenner og gikk til et annet borettslag.

Men Vestskrenten borettslag har ikke klart å bli kvitt nødnettantennene fra det samme taket. Saken endte med at Direktoratet for nødkommunikasjon søkte Post- og teletilsynet om ekspropriering av hustaket. Tilsynet har innvilget søknaden, og taket er dermed ekspropriert til samfunnsnyttige formål, skriver Dagens Næringsliv.

Avtroppende borettslagsleder Gyro Sølvsberg opplyser at nødnettantennene var uønsket som følge av klager fra beboerne. Det ble tatt målinger på stråleverdier i 15 leiligheter.

- De viste skyhøye verdier, men det tillatte nivået i Norge er så ekstremt at det er nesten umulig å komme over det. To personer har solgt sine leiligheter fordi de rett og slett ikke kunne bo her som følge av strålingsnivået, sier Sølvsberg.

Direktoratet for nødkommunikasjon har et annet syn på strålingsnivået.

- Målingene som ble foretatt, viser at stråleverdiene i borettslaget var en brøkdel av grenseverdiene myndighetene har fastsatt. Da er spørsmålet hvor rimelig er det at dette skal bremse en nødvendig infrastruktur. Den frykten kan få uforholdsmessig store ringvirkninger for samfunnet, sier seniorrådgiver Gunnel Helmers.

- Spørsmålet er hvor mye samfunnet skal la seg styre av redselen for stråling, sier Helmers videre.

Vestskrenten borettslag har påklaget tilsynets avgjørelse til Samferdselsdepartementet. Det kan ta noen måneder før saken er behandlet. (©NTB)

http://www.digi.no/897334/oslo-borettslag-ville-fjerne-nodmast

Jeg vil minnes; Edderkoppen og Gro Harlem Brundtland

EDDERKOPPEN

Inntrykket mitt etter å ha lest boken er at Arvid Engen var en edderkopp, men ikke den eneste. Arvid var formidleren for den eldre garden i Arbeiderpartiet, han tok steget å spille inn samtaler og lekke informasjon til presse. Litt edderkopp er vel de fleste store politikere, kanskje særlig i maktapparatet Arbeiderpartiet, og noen tar på seg oppgaven å være en større nettverkspiller i maktkampene.

Boken er skrevet av Viggo Johansen, reporter i Dagsrevyen, Arbeiderbladet, Dagbladet og NRK/Dagsnytt. Og Pål T. Jørgensen, som da boken ble utgitt var leder for Verdens Gangs politiske avdeling, og tidligere jobbet som journalist for Vårt Land og Dagbladet.

 Positivt er det å se tilbake på den tiden hvor reportere og journalister avslørte korrupsjon og konspirasjoner.

 Jeg mener det er viktig å ikke få inntrykket i at her er edderkoppen tatt, da var vi ferdig med det. Boken føler jeg litt kan gi det inntrykket. Den er jo skrevet av leder for VG’s politiske avdeling.

En lettlest bok, som gir et lite innblikk i noe av maktelitens spill.

Guttorm Hansen i toppmøte mellom regjering, sentralstyre, LO-sekretariatet og styret i partiets stortingsgruppe;

”Det er vondt å høre undertonen av bitterhet som også har kommet til syne i denne debatten. Vi må ikke bagatellisere den. Folk spør hva som foregår. Samtidig opplever vi en aggressiv, primitiv journalistikk som retter seg mot arbeiderbevegelsens fremste talsmenn. Denne journalistikken kan slå igjennom, hvis ikke vi besinner oss. Vår viktigste oppgave nå er å gjenreise lederskapets autoritet. Vi ønsker å være glade og stolte når vi snakker om våre ledere. Nå er folk forvirret og engstelige. Kan vi få slutt på denne plantingen av opplusninger i den borgelige pressen? For det er planting det er snakk om, og avisen VG er stor og slagkraftig”

Om Gro

Datteren til en av Einar Gerhardsens ”gamle gubber”, Gudmund Harlem, hadde trådt sine barnesko i framfylkingen. Gro gikk inn i politikken med krum nakke, fast bestemt på å gjøre karriere. Ambisjonene var det ingen ting i venen med, selv om kunnskapene om politikk var så som så i begynnelsen.

Allerede i 1975 ble hun valgt til nestformann – under Reiulf Steen. I partiformannens øyne var hum imidlertid blitt vel ærgjerrig i 1980. Han så på henne som en farlig rival i tomrommet som ville oppstå etter Odvar Nordli. Reiulf Steen visste at hans stilling var svak, og hvis Gro overtok statsministerjobben ville kravet om at statsminister og partiformann skulle være en og samme person, komme med full styrke.

I en samtale med Engen på denne tiden gir Reiulf Steen meget klart uttrykk for hva han mener om Gros politiske kvalifikasjoner. Gro satt på det tidspunktet i Stortinget; hun ble sendt på ”statsministerskole” ved utskiftningene i Nordlis regjering høsten -79.

Steen: - Hun har jo ingen stilling i stortingsgruppa, blant de som hin er sammen med til daglig. Men utad står hun jo sterkt, hun gjør seg godt på fjernsynet…

Engen: - Ikke det, nei. Har hun ikke noe innflytelse i det hele tatt…

Steen: - Å nei, for hun er jo ikke politiker. Hun har kommet inn ved en tilfeldighet. Men personlig har hun jo kolossale ambisjoner. Men de står ikke i noe forhold til hennes politiske forutsetninger. S 75

Steen når han snakker og forsvarer Odvar Nordli

[…]Vi har å gjøre med en høyrefløy i dette partiet som ikke er rede til å gå inn i noen kompromisser. Men som fører beinhard maktkamp. S 89

   Videre i samtalen med Engen sier Steen

[…]et velferdssamfunn for en velstående middelklasse som kanskje kommer til å omfatte en 60-70 prosent av det norske folk. Og så blir det 30 prosent igjen som representerer avfallet. Det blir et sånt lite mini-Amerika. Hvor Høyre og Arbeiderpartiet konkurrerer om makten, uten at det er mulig å se noen særlig stor forskjell på dem.

Engen: - Konspirerte hun direkte med Arvid Jacobsen(redaktøren for Arbeidernes Pressekontor, som sendte ut meldingen om Nordlis avgang), tror du? Jeg er bare nysgjerrig, jeg skal ikke bringe dette videre altså.

Steen: - Det kan vel en hver blind høne se, det.

”Damen”. Det er Gro Harlem Brundtland. På dette tidspunktet var hun nestformann i partiet. Hun var også nestleder i Stortingsgruppa. Trygve Bratteli var parlamentarisk leder. Men på dette tidspunktet var Trygve Bratteli redusert. Gro økte sin makt og innflytelse. Reiulf Steen plasserer henne ikke akkurat på noen smigrende plass i det politiske terrenget.

Steen: - Ja, jeg prøver å tenke på dette rent politisk. Og jeg må si at hun (Gro) ville være en utmerket representant for den liberale del av Høyre. Hun har akkurat de meningene og de holdningene som…

Engen: - Kaci Kuhlman Five har?

Steen: - Ja, til høyre for Five. Og dessuten, Five er et politisk menneske.

Engen: - Du fortalte meg sist vi snakket sammen at Odvar Nordli hadde advart deg mot henne (Gro). Hva var det for noe, du?

Steen: - Ja, som Odvar sa; ”Hun går over lik.” Hun eier ikke menneskelige hensyn.

Brevet Reiulf Steen sendte til Engen

Kjære Arvid

Du spurte om du i tillegg til avisklippene og alt det andre stoffet du har samlet gjennom årene, kunne få min framstilling av de to merkelige årene fra kommunevalget 1979 og fram til landsmøtet på Hamar. […] 

Som du husker endte det med at GHB gikk tilbake til Stortinget og jeg gikk inn i regjeringen. GHB gikk fra det øyeblikket systematisk inn for å undergrave posisjonen både til statsministeren og meg. Hun etablerte allianser og laget konspirasjoner. Hennes fremste medspiller i stortingsgruppa ble fra først av Hallvard Bakke, som også var bitter etter at han hadde gått av som handelsminister., Det ble etablert et meget nørt personlig forhold mellom de to. Utover høsten og vinteren ble det knyttet forbindelseslinjer med Arbeidernes Pressekontor, som etter hvert kom til å spille selve nøkkelrollen. Ingjaldd Ørbeck Sørheim ble også trukket inn. I Arbeidernes Pressekontor arbeidet nå Alf Hildrum, Hallvard Bakkes tidligere nære medarbeider. Dette utviklet seg etter hvert til en ”aksjonskomite” rettet mot den daværende ledelse og til støtte for Gro Harlem Brundtland. Den sentrale personen ble etter hvert Arvid Jacobsen, som gjerne ville være ”King-maker” eller, som i dette tilfelle, ”Queen-maker”. Redaksjonssekretæren, Arne Karstad, gjorde grovarbeidet, mens Alf Hildrum var kontaktmannen til Hallvard Bakke og Ingjald Ørbeck Sørheim […]. 

I mellomtiden hadde jeg fått mitt eget informasjonsapparat, og jeg visste ele tiden hva som foregikk. Jeg kjente tidspunktet for publiseringen av de ulike ledere i de forskjellige avisene, og jeg kjente innholdet i dem. Artiklene hadde da ligget på Arbeidernes Pressekontor, klare til distribusjon i hele den øvrige presse. Fypokker! For å være på geografisk avstand fra begivenhetene, ble det besluttet at publiseringen skulle skje mens Arvid Jacobsen var i Midtøsten sammen med Per Vassbotn! I dagene omkring publiseringen av lederartiklene, prøvde man så å presse meg til å avgi en erklæring om at jeg ville gå av. Dette skjedde samtidig med at man aksjonerte i Oslo for å få svekket min stilling på stoprtingsvalglisten. Man kalkulerte åpenbart med at jeg ville bøye av for dette sterke presset. Ja, så trygge følte man seg på det at Arvid Jacobsen reiste til Jerusalem uten å oppgi hvilket hotell han skulle bo på. Men når det så viste seg at jeg ikke handlet slik de hadde regnet med, men gikk til motoffensiv i et intervju med Heradstveit (som du kanskje husker), oppsto det igjen panikk. Are Karstad, redaksjonssekretæren i AP, slet fortvilet hele natten for å få tak i Arvid Jacobsen. 

[…] Men igjen måtte det legges en ny slagplan. Nå tok man sikte på landsstyremøtet som ble holdt på Hamar i desember. Som du husker hadde de nordnorske avisene i sine ledere nevnt at dette landsstyremøtet burde oppnevne en valgkomite som burde forberede valgene på landsmøtet. Dette forslaget ble nå fulgt opp av Hordaland Arbeiderparti – selvfølgelig fremmet av styremedlem Hallvard Bakke. Forslaget kom til sentralstyret, som selvsagt måtte avvise det. Men GHB prøvde selv å forsvare forslaget under møtet i sentralstyret, og avslørte for all verden at hun hadde deltatt i konspirasjonen

[…] Metodene hun selv har benyttet seg av. De er av et slag som jeg for min del ikke trodde var mulig. Det eneste jeg vil nevne for det, er at hun mangler en menneskelig dimensjon som gjør henne livsfarlig. Det gjør forresten noen av hennes medarbeidere også. Da avslutningstalen skulle skrives på Hamar, diskuterte de kaldt og kynisk hvor gråte seansene skulle legges inn for å gjøre sterkest inntrykk på landsmøtet og fjernsynsseere. Hun har ikke noen genuin interesse for politikk og derfor heller ikke instinkt for den. Hun har en reseptiv intelligens – akkurat som en computer: det hun tar inn, klarer hun på en glimrende måte å få ut av seg igjen. […] Hvordan skal hun kunne få egentlig interesse for politikk? Politikk handler om mennesker, og andre mennesker interesserer henne bare i den grad de har betydning for hennes egen person. […] Den som kjente bare en brøkdel av hennes metoder, ville vende seg bort i avsky!

S. 118

Mer om Gro 

 Dette er en del av en artikkel som ble skrevet for Dagsavisen med overskriften ”Dr. Gro og Mrs. Hyde”. Artikkelen er dessverre fjernet fra nettet.

”Nervøst spør jeg om autografen. Gro ser på meg uten å se på meg. En underlig følelse. Smiler kort, river til seg blokka og setter i gang. Ja, selvfølgelig skal du få det, sier hun. Skriver navnet sitt. Det er langt. En gang. To, tre, fire. Fem ganger. «Ja, du vil vel ha til vennene dine også!» sier hun triumferende og kneggeler slik bare Gro kan.

Jeg er stum. Husker ikke lenger om det var av beundring eller skrekk.”

Artikkelforfatteren skrev også om hvordan hun opplevde gro som voksen. Da mot forfatterens kolleger som la seg langflate for henne og logret som hunder.

Adressen var; http://www.dagsavisen.no/innenriks/article410958.ece?status=showall

Kulturminister Anniken Huitfeldt lagde en propaganda bok for barn mellom 8-13 år. Boka er en del av en barnebokserie om kjente personligheter, blant andre Alexander Rybak, Michael Jackson, Bill Gates og Barack Obama.Forfatterens inntekter av bokutgivelsen går til vaksiner av barn i fattige land. Hvis jeg har forstått artikkelforfatter anne.cathrine.straume@nrk.no riktig da; "forfatterens inntekter går uavkortet til vaksiner av barn i fattige land."

Anniken Huitfeldt

 

 

 I DagensNæringsliv – Lørdag 19/20 Mai 2012 under overskriften;  

Kultur og frihet?

Tidligere har ”Kulturløftet” lovt penger til kulturen. Nå kommer Huitfeldts ”Kulturløftet II” Det lover mer penger MEN det kommer også flere direktiver.

”Hva skal vi velge? Rause bevilgninger og klare beskjeder om hva vi skal foreta oss, eller færre penger og mer frihet til å gjøre som vi vil? Spurte Terje Lyngstad ved Sogn og Fjordane Teater i Klassekampen sist lørdag”

Huitfeldt har nå bestemt at alle må feire Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Kulturdepartementet skriver at ”det forventes” at ”tilskuddsmottakerne setter i gang arbeid med å planlegge prosjekter og arrangementer i tilknytning til jubileet”. Kravet knyttes direkte til pengestøtte: ”Planer knyttes til grunnlovsjubileet må omtales i forbindelse med budsjettsøknaden for 2013”.

”I 2013 er det 100 år siden et enstemmig Storting vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner i Norge, og kultursektoren bør delta i feiringa av stemmerettsjubileet 1913-2013”

-          Invitert er fint. Pålagt er noe helt annet, sa direktør Tom Remlov ved Den Norske Opera og Ballett til Dagsrevyen denne uken m pålegget om grunnlovsfeiring.

Huitfeldts svar var ”Operaen har jo fått veldig mye penger.” Den som takker ja til rødgrønne penger, må godta rødgrønn styring.

Frp, Høyre og Krf tar ”sterk avstand fra den utviklingen en ser i norsk kulturpolitikk, hvor staten stadig benytter nye virkemidler for å få kontroll over kulturlivet”

”Jeg vil understreke nok en gang at alle kulturinstitusjoner i Norge har full kunstnerisk frihet. Men at kulturinstitusjonene i Norge skal spille en rolle i forbindelse med grunnlovsjubileet, enten det er museer eller andre, mener jeg er helt naturlig og en samfunnsoppgave som våre kulturinstitusjoner har” – Huitfeldt i Stortingets spørretime.

Artikkelen avslutter fint med;

Med sitt direktiv om grunnlvsfeiring vil Huitfeldt tvinge kulturinstitusjonene til å feire demokrati, selvstendighet og frihet. Underlig nok skjønner ikke Huitfeldt hvor absurd det er å tvinge noen til å feire frihet. Eller at ”full frihet” ikke er helt det samme som ”full frihet, men”.

Jeg syntes det var naturlig å vinkle dette inn i GHB og Anniken Huitfeldt. Politikk og propaganda. Jeg husker ikke så mye fra hvordan Gro fremstod som person på TV da jeg var liten. Heldighvis ble jeg ikke tidlig krøket av propagandaminist....jeg mener kulturminister Anniken's heltedyrkelse iform av bok. 

 Her har jeg lagt frem mitt syn på henne som iherdig pådriver av å få Norge som medlem av EU, som hun klarte (EØS er så og si det samme). WHO og Pepsi-rådgive. Kald og kalkulerende, når hun legger inn gråtesekvenser i taler.

Jeg kjøper ikke synet som media skal fremme for oss om Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland.

 For all del, de må gjerne være mennesker jeg ikke kan fordra som personer, jeg bryr meg heller om hva de står for å gjør. Det som irriterer er at folk svelger så rått den innpakningen de blir fremstilt i.